Printed from Eigil Bergs homepage - 29-03-2024 08:03:54
Nye spor på vinyl 2019

Dylan og Nobelprisen ...

01.11.2016
- "Helt på sin plass", mener Eigil, som har skrevet noen linjer om et unikt talent.

Eigil skriver:

- Hvis Svenska Akademien OGSÅ tar hensyn til det skrevne ords betydning for millioner av lesere/tilhørere opp gjennom seks tiår, er Dylan i særklasse.
Hans beste tekster, og de er utrolig mange, kan helt fint leses uten musikk til, de står solid på egne ben og vil vare inn i stadig nye generasjoner.

Mine "tre store" var alltid Elvis, Ray Charles og Dylan. Jeg var 16 år da jeg første gang tok med meg sanger fra "Blonde On Blonde" på scenen til det bandet som senere skulle bli til Morgans, og mannens sanger har vært følgesvenner siden. Spennende mann å følge, for å si det mildt!

Men - i likhet med produksjonen til både Elvis og Ray Charles har Dylan også hatt sine ups and downs, det skulle forresten bare mangle, etter over 60 år med utgivelser.

Litt stas at jeg fikk være den første som sang Dylans 1997-klassiker "To Make You Feel My Love" på norsk, nå som både Bjarte Hjelmeland, Anne Grete Preus og Ingebjørg Bratland etter hvert kom etter. Den norske Indigo-teksten vi i gjorde i 2001 var gjendiktet av Erik Lie.

Mange av Dylans låter er selvsagt allemannseie; "Blowin' In The Wind", "Like A Rolling Stone", "Knockin'On Heavens Door", "I Shall Be Released" og "The Times They Are A-Changin'", men hvis det fortsatt skulle være noen der ute som mener det var protestsangeren fra 60-tallet som leverte høydepunktene i denne karrieren, sjekk ut uovertrufne perler som "Every Grain Of Sand" (fra Shot Of Love), "Tanged Up In Blue" (fra Blood On The Tracks),  "Desolation Row" (fra Highway 61 Revisited) og "Mississippi" (fra Love And Theft).

En mann som glatt utelater klassikere som "Blind Willie McTell" (fra Infidels-innspillingene) og "Dignity" og "Series Of Dreams" (begge fra Oh Mercy-innspillingene) under sluttredigeringen av albumene stiller i en helt egen divisjon. De fleste andre låtskrivere ville stolt åpnet et album og valgt singler av perler som disse!

Og hvert ti-år har hatt sine STORE klassikere på album-fronten; 60-tallets Blonde On Blonde, 70-tallets Blood On The Tracks, 80-tallets Oh Mercy, 90-tallets Time Out Of Mind, Love And Theft fra 2000-tallet fram til Tempest, det siste albumet med originalmateriale fra 2012. Kanskje en tilfeldighet (eller kanskje ikke?) at Shakespeares siste skuespill også var The Tempest ..

En annan helt, Leonard Cohen, kommenterte nyheten om Nobeipris til Dylan slik: “It’s like pinning a medal on Mount Everest for being the highest mountain”

Kanskje Dylan selv skal få avslutte slik han formulerte seg 23 år gammel (!)
i sluttverset til "Mr. Tambourine Man":

Then take me disappearin’ through the smoke rings of my mind
Down the foggy ruins of time, far past the frozen leaves
The haunted, frightened trees, out to the windy beach
Far from the twisted reach of crazy sorrow
Yes, to dance beneath the diamond sky with one hand waving free
Silhouetted by the sea, circled by the circus sands
With all memory and fate driven deep beneath the waves
Let me forget about today until tomorrow









Utviklet av Atilla Moen-Duran