|
- Visst var det stas - STOR stas - å få oppleve et første samspill med selveste PETE KNUTSEN da han dirigerte strykerne under Let's Boogie-innspillingen vår av "Save The Last Dance For Me" i 1975. Etter det var Pete gjenganger som arrangør av stryk og blås på drøssevis av NJS-innspillinger, som han også var det for Øystein Sunde, Wenche Myhre og Vamp for bare å nevne noen få. Pete var arrangør på to av mine NJS-favoritter fra denne perioden; "River Deep, Mountain High" og "Marshmallow World" der han klinte til på beste Phil Spector-vis. Men også i helt andre enden av skalaen, der minimalismen sto i høysetet, viste han sitt unike melodiske talent. Han hevet "Winter Paradise" adskillige hakk da han sparsomt lot strykerarret løfte den allerede korte låta kun i siste vers og bidro til at "Winter Paradise" ble en av mine absolutte favoritter blant egne komposisjoner til NJS-katalogen.
Jeg kjente ikke så godt til The Scavers, bandet Knut Petter ("Pete") Knutsen dannet sammen med blant andre Terje Methi og Thor Andreassen i Kirkenes før de dro sørover og kom seg på plass i musikkbransjen i Oslo. Men da Pete & Co fikk med seg Arne Schulze og Jahn Teigen og etter hvert sto fram som Popol Vuh og Popol Ace, var bandet med ett helt i tetsjiktet her hjemme. Til og med Zappa ville gi dem platekontrakt etter å ha hørt dem på Kalvøya. I tillegg til superstjernestatus som gitarist, keyboardist og komponist i Popol-bandet var Pete også svært ettertraktet som arrangør og produsent i platestudio.
Pete var tidlig ute med nye lyder i studio. Det var lydene fra Petes mellotron jeg brukte i Get It On-innspillingene, mellotronen hans er nå utstilt på Rockheim. Og det var Pete som hjalp meg i havn da jeg hadde hentet ut originalnotene til Kurt Weills "Surabaya Johnny" til samspillet med Frøydis Armand, som ba meg forandre toneart. Og Weill modulerer man ikke på sparket. Dette var for drøyt 25 år siden, og jeg var innom mange før jeg havnet hos Pete som kunne legge ned det jeg spilte fra nota til nye tonearter. "Så må du spille gjennom, så vi får sjekka", sa Pete og stoppet meg et stykke uti med ordene "Det der låt litt skeivt". "Men det er jo Kurt Weill", sa jeg, og Pete svarte kort "Da skal det sikkert være sånn". Og det skulle det.
På YouTube ser jeg nå igjen den tyggegummityggende Pete på gitar i superbandet som backa meg i " Railroad Man" i hyllesten til Rosenborg Studio.
Også i NRKs Melodi Grand Prix-sammenheng var Pete stadig med i bandet. Da jeg gjorde "Lorelei" i MGP var Pete på plass både med gitar og på keyboard. I Da Capo-bandet satt han sammen med sin gamle Popol-kollega Thor Andreassen og sto for solid backing for alle oss som dukket opp i de programmene.
Pete satt mange år i TONOs vurderingsutvalg, og jeg merket meg at han aldri så ned på pop-komponistene i motsetning til noen av de andre som skulle "vurdere". For Pete var det kvaliteten som sto i høysetet - alltid. Da filmen "Slipp Jimmy fri" av Jokke-broder Christopher Nielsen ble vist under Cannes-festivalen var vi flere samlet i Sør-Frankrike, og jeg husker både Pete og jeg kicka på utsagnet "Hold brillan!" fra filmen, et utsagn som da nærmest ble en gjenganger oss imellom. Da var'e alvor! Fred Nøddelund var også med i samme gjengen der, og det ble lange, fine musikksamtaler uti de sene nattetimer. Vi er mange som linker samtalene med Pete til hans lune og tørrvittige humor - gjerne levert i en smule nasal dialekt fra barndomstraktene.
Det sier mye om musikerne i bandet da Frode Thingnæs' Quintet leverte albumet Direct To Disc nettopp med å spille inn hele albumet som tittelen antyder; direkte inn på plata! I tillegg til Frode og Pete var det Jan Erik Kongshaug, Henrik Lysiak og Svein "Chrico" Christiansen som sto for denne bragden, der gitarist og keyboardist Pete også var blant komponistene. Ikke rart et sånt album fikk legendarisk status!
Sist vi var sammen og spilte favoritter rundt bordet hentet Pete fram Halvard Kausland og ba oss lytte. Pete var raus med å hylle andre.
Med Pete Knutsen har vi mistet en unik musiker. Både som gitarist, keyboardist, komponist og arrangør har han satt sine solide spor - men også som menneske. Det kan vi skrive under på, alle vi som var så heldige å bli kjent med ham også utenfor musikken.
| 
