Printed from Eigil Bergs homepage - 31-10-2020 06:10:24
Nye spor på vinyl 2019

Fargerik? Bare fornavnet ...

10.05.2020
Little Richard har sagt takk for seg. Flamboyant og eksentrisk gjennom en lang karriére og en av de viktigste pionerene blant rockens gudfedre. Eigil har skrevet noen ord.

- Nå tynnes det i rekkene. Eddie Cohran og Buddy Holly gjorde som James Dean, de forlot oss "Young and beautiful" og vil alltid huskes slik. Elvis' livsløp og karriére er et kapittel for seg, mens Fats Domino, Chuck Berry, Jerry Lee Lewis og Little Richard holdt det gående. Lenge. Nå har Little Richard Penniman, født i Macon, Georgia i 1932, gått av scenen for godt. Blant mengden av signaturkraftige klassikere fra rockens barndom har Little Richard for alltid skrevet seg inn som en av rockens gudfedre med titler som "Tutti Frutti", "Long Tall Sally", "Rip It Up", "Ready Teddy", "The Girl Can't Help It", "Lucille", "Keep A Knockin'" og "Good Golly Miss Molly" for bare å nevne noen fra de første årene. Flere av dem med umiskjennelige Earl Palmer på trommer og Lee Allen på sax, innspilt i New Orleans. Senere i karriéren kom titler som "Bama Lama Bama Loo" og "Great Gosh A'Mighty" som viste at dette hardtslående uttrykket hans fortsatt var inntakt.
De tidlige rock'n'roll-filmene "The Girl Can't Help It" og "Don't Knock The Rock", begge fra 1956 blir begge husket for innslagene med Little Richard.
Elvis gjorde fire Little Richard-covere allerede første året han var på RCA; "Tutti Frutti", "Rip It Up", "Long Tall Sally" og "Ready Teddy". Under de første TV-konsertene Elvis gjorde i '56 hedret han Richard med "Tutti Frutti", og under det første Ed Sullivan-showet sitt gjorde Elvis "Ready Teddy", begge disse innslagene gjorde selvsagt sitt til å å sikre Little Richards navn ytterligere som en av grunnpilarene i rocken.
I 1964 gjorde også Beatles sin Little Richard-hyllest da deres versjon av "Long Tall Sally" ble en stor hit, ikke minst her i Norge. Beatles hentet nok et gimmick eller to fra Mr. Penniman, tidlig tok de i bruk falsetten med sitt "ooooh!" allerede i "She Loves You" og "Twist And Shout", og McCartney adopterte stadig Little Richards primalskrik før instrumentalsoloen. Så hadde de da også gått i lære da de fikk møte idolet sitt i Hamburg i 1962. Lennon gjorde både "Rip It Up", Slippin' And Slidin'" og "Ready Teddy" på sitt Rock'n'roll-album på 70-tallet.
På 60-tallet spilte en ung Jimi Hendrix med Little Richard, og også Prince har nok hørt (og sett) en del på denne unike mannen fra Macon, Georgia.
Prestegjerningen til Little Richard krevde sitt, men det ble heldigvis stadige comebacks i rockens tjeneste.

Her hjemme ble "Baby Face" hans eneste listeplassering da den toppet VG-lista i 1959.
NJS spilte på Colosseum kino i Oslo da filmen "Let The Good Times Roll" hadde premiere der i 1973 og fikk oppleve en Little Richard (og en Chuck Berry for den saks skyld) på sitt aller heftigste fra storlerretet. I platestudio prøvde vi oss på "The Girl Can't Help It" og "Jenny Jenny" på de første platene våre, men begge ble vraket - av oss selv. Da digitalalbumet "NJS - LIVE!" ble lansert i 2014 var det "Ready Teddy"versjonen vår som åpnet ballet i et forrykende tempo, og da vi prøvde oss på "Lucille" til 1958-prosjektet gikk vi klokelig for Everly Brothers-arrangementet, Little Richard-versjonen var umulig å gå ut fra. NJS' versjon av Little Richards "Rip It Up" fikk en sentral rolle i 1958-filmen, mens Little Richard-låtene stadig kunne dukke opp fra scenen i NJS-konsertene opp gjennom årene. - Selv fikk jeg omsider oppleve legenden live her hjemme i 2005, da i et mektig oppsett med to trommeslagere, to bassister(!), blåserekke, livvakter på scenen(!) - i det hele tatt litt av et skue. Og fortsatt kunne vi høre sandpapirrøsten kline til som i glansdagene.

- Vårt hjemlige Aunt Mary tok sitt navn fra åpningslinjen i "Long Tall Sally", og selv har jeg hentet Little Richard-titler inn i låter som "Fyrige damer" og "Raised On Boogie". Hvem ville vel trodd at det skulle bli Jerry Lee Lewis som nå skulle bli "The Last Man Standing"?

- Asbjørn Bakke skriver det så godt i Aftenposten 10. mai 2020: "Little Richard brølte, hylte og rocket spastisk mens han banket løs på pianoet så tangentene skvatt".

- I går fikk Stephen Ackles og jeg hedret Little Richard under konserten vi gjorde fra nettet, da vi åpnet det hele med et medley av "Rip It Up" og "Ready Teddy".

- Det er godt å vite at den sandpapirkrasse stemmen og det aggresive pianospillet fra Little Richard vil leve videre gjennom utallige innspillinger, særlig de fra Speciality-perioden fra 1956 til 1959 skinner fortsatt som aldri før.

Sjekk ut Little Richard her

Bob Dylan har lagt ut minneord:
I just heard the news about Little Richard and I’m so grieved. He was my shining star and guiding light back when I was only a little boy. His was the original spirit that moved me to do everything I would do.
I played some shows with him in Europe in the early nineties and got to hang out in his dressing room a lot. He was always generous, kind and humble. And still dynamite as a performer and a musician and you could still learn plenty from him.

In his presence he was always the same Little Richard that I first heard and was awed by growing up and I always was the same little boy. Of course he’ll live forever. But it’s like a part of your life is gone.

Og Jimmy Webb likeså:

With the passing of Little Richard, Jimmy wanted to share his memories and pay tribute to one of the original architects of rock and roll. .

I first met Little Richard at Sunset Sound Recorders about 50 years ago. We chanced to pass each other in one of the tight narrow hallways and he slapped me on my bottom! Needless to say from that day on we were close friends.

He was a megalith among the early piano players and singers. I loved Jerry Lee Lewis and still do —but as the self-described “original architect of rock and roll”, Richard played the hottest piano of those early years. He racked up some impressive hits as a vocalist. It would seem he lived his life to the fullest; he even went Into the Lord’s service for some time in the 80s. It is a little a weird to realize Penniman is gone.

He liked to say that he was the King of Rock and Roll. Let me just say that I think he may have had a legitimate claim on the throne. He was fun, he was sweet and warm. He loved other musicians and he created and maintained himself as a byword for rock and roller for all of these decades.



    Fire unggutter fra Liverpool møter idolet i Hamburg 1962




Utviklet av Atilla Moen-Duran