Printed from Eigil Bergs homepage - 29-03-2024 09:03:05
Nye spor på vinyl 2019

Belafonte

26.04.2023
Harry Belafonte var så mye mer enn en smellvakker calypso-sanger. Eigil har skrevet noen ord.

Et av de virkelig store navnene fra min barndoms musikkverden har forlatt oss. Men han satte sine spor på så mange vis, også etter gjennombruddet på 50-tallet.
LP'en "Calypso" var det første albumet som passerte en million solgte, et album som lå 31 uker som nr. 1 på Billboards albumliste!
Og det var via Belafonte jeg fikk mitt første møte med Gershwins "Porgy And Bess" når han gjorde sin LP-versjon sammen med Lena Horne.
"Alle" kjente jo til Belafonte-klassikere som "Jamaica Farewell", "Island In The Sun", "Mary's Boy Child", "Come Back Liza", "Matilda" og selvsagt "Banana Boat Song", eller "Day-O", som den også ble kjent som.
Den første av hans to dobbelt-LP'er fra Carnegie Hall kom i 1959 og fikk Grammy for beste album det året. Utgitt med RCAs stolte melding "Living Stereo" på forsiden, overhodet ikke vanlig ved utgivelse av populærmusikk på den tida.
LP'en "Belafonte Sings The Bues" ga meg et første møte med Billie Holidays "God Bless The Child", en sang Belafonte på baksiden av coveret utropte til "The greatest song in the world". Via Belafonte-samarbeid fikk jeg også mine første møter med musikken til Miriam Makeba og Odetta.
Før filmsuksessen med "Island In The Sun" i 1957 hadde Belafonte allerede hatt en hovedrolle i musikkfilmen "Carmen Jones" i 1954, han skulle få en parallell karriere både på plate og og på filmduken.
Bob Dylans første inntreden i et platestudio var som munnspiller på Belafontes "Midnight Special" i 1962, og da Tom Waits fikk tilbudet som gjesteredaktør i et nummer av musikkmagasinet "Mojo", satte han som betingelse at han skulle få intervjue sin helt Harry Belafonte.
Ikke alle kjente til Belafontes utrettelige arbeid som borgerrettsaktivist. Han var med på å organisere marsjen mot Washington som kulminerte i Martin Luther King Jrs "I have a dream"-tale i 1963. Og han sa klart fra hva han mente om diverse presidenter i USA.
Harry Belafonte jobbet også mot fattigdom, apartheid og aids i Afrika, og det var Belafonte som dro i gang prosjektet "We Are The World". I tillegg til uhyre viktig støtte til hungersnøden i Afrika resulterte det i hit-singlen med samme navn, en single som ble "The fastest-selling U.S. pop single in history", som det heter. Intet mindre! Det var samtidig, i 1984, at Belafonte også løftet fram rap-musikken og hip-hop kulturen som filmprodusent bak filmen "Beat Street".
I boka "My Song - A memoir of art, race and defiance" (2011) forteller han om sitt engasjement: "Det er nok til oss alle - Det er grådighet som utgjør forskjellene!"
Jeg var heldig og fikk oppleve Belafonte i to forskjellige konserter her i Oslo, den første i Oslo Konserthus i 1979, i tillegg til intervjuet han gjorde da han var til stede på Klingenberg kino i Oslo i anledning premieren på dokumentarfimen "Sing Your Song". Igjen fikk vi høre den hese stemmen snakke. Jeg tenkte tidligere også; hvordan kan denne hese stemmen åpenbare seg så fullstendig overbevisende i sangen han leverte fra scenen, men det gjorde den altså. Til gagns.
Nå har stemmen stilnet  - men både stemmen og budskapet fra Harry Belafonte vil leve videre. Lenge! 



Utviklet av Atilla Moen-Duran