|
- Vi følte det allerede på mottagelsen fra salen da vi 4. februar entret scenen på Josefine visescene  etter Kari Svendsens og Jørn Simen Øverlis presentasjon, og vi snakket om det etterpå, Ingvar og jeg. Kanskje vår beste konsert så langt? Det var i 1983 at Kari ble invitert som gjest til NJS-konsert i Oslo Konserthus med etterfølgende turné, så vårt forhold går langt tilbake. Og da Jørn Simen annonserte Ingvar som "vår beste tekstforfatter", var det mange med meg som kunne si seg helt enig med Jørn Simen. Oppfordringer som "Queen Of The Night" og "Jeg har sett" kom på plass med framføring av dem begge, jeg tror det var første gang jeg har gjort "Jeg har sett" fra scenen ... Jeg synes det er stas å kunne profilere sanger som har levd sitt eget liv opp gjennom åra, og her er kanskje "Queen Of The Night" i særstilling, også under titlene "Nettenes prinsesse" og "Long Distance Man". En annen sang som også har gått sine egne veier etter første utgivelse på Låtskriver er "Hyllest" som Trond Granlund mange år seinere gjorde sin egen versjon av på albumet Arbeidersanger. Og nå har den omsider fått sin plass i AUFs sangbok i godt selskap med klassikere.
Jeg fikk en glimrende anledning til å fortelle om hvorfor jeg skrev "Hvorfor synges det viser" før vi åpnet konserten med den. Det var jo etter invitasjon fra Josefine om tre bestillingsverk at denne kom på plass. Jeg husker den konserten ennå, jeg var i svært celebert selskap da jeg den kvelden i 2015 delte scenen med selveste Alfred Janson, Frode Alnæs, Arild Andersen og Ragnar Bjerkreim som også var invitert til å levere bestillingsverk. Også avslutningsinnslaget nå onsdag i første avdeling "Vis vaktene hjem" er hentet fra de tre bestillingsverkene som ble resultatet fra meg etter Josefine-invitasjonen den gang. (Den tredje var "Sigøyner").
Ordkunstneren og poeten Erik Lie fikk sin hyllest denne kvelden. Erik Lie forlot oss for bare noen få uker siden, og det var på Josefine vi framføre Eriks strålende tekst "Min kjærlighet til deg" første gang. De første framføringene av denne var under forestillingene vi hadde, Frøydis Armand, Erik og jeg, som vi kjørte flere ganger på Josefine før det ble Nationalteatret og Hurtigruten og annet med oss tre. Da var NJS samtidig i sluttfasen med Indigo-albumet, og produsent Nils B. Kvam falt fullstendig for denne versjonen vi hadde bakt inn i forestillingen vår "Den lille klassefesten"og bare forlangte at akkurat den måtte få bli med og avslutte Indigo-albumet i 2001. I tilsvarende naken versjon. Og slik ble det. På Josefine-konserten nå ble derfor dette innslaget en hyllest til både Erik Lie og NJS og selvsagt også til opphavsmannen Bob Dylan. Og Frøydis Armand og Nils B. Kvam.
Flere av Bokhyllest-sangene ble presentert med forklarende innledninger om inspirasjonen fra Hemingway og Rimbaud, fra Mykle og Bjerke og fra Prøysen. I en slik anledning måtte vi selvsagt også innom Cohen. Og siden vi var i det litterære hjørnet fikk vi også inn en hyllest til Chuck Berry, "The Shakespeare of Rock'n'Roll", som Dylan kalte ham.
Så måtte jeg jo få spørre da, når vi var klare for kveldens urframføring "Solnedgang for Løkka", om det var noen fra Keyserløkka i salen. Og vi fikk massiv respons fra flere frammøtte som i likhet med meg har hatt sin oppvekst på vårt kjære Keyserløkka. Etter konserten fikk jeg honnør fra selveste Levi Henriksen for den. Han hadde tatt turen inn sammen med Babylon Badland-trommis Finn Lilleseth som kunne minne meg på at også vi hadde spilt sammen - i Skien med Stephen Ackles for fem år siden.
Ingvar leverte sine verbale perler, både kjente og nye. Da han foreslo å lese teksten til en felles favoritt "Himmelhøge sti", som mange bør kjenne fra versjonen med elle melle, foreslo jeg å stokke om på rekkefølgen så denne kunne få komme helt i slutten av hele konserten. Nydelig, Ingvar ...
Så må jeg få berømme Josefines utmerkede Bechstein-piano og stedets fremragende lydansvarlige Hans Isaksen. Etter en fyldig og innholdsrik konsert kvitterte bransjekolleger, venner og andre interesserte til gagns, og det kom litt brått på etter en lang konsert med applaus som så absolutt krevde ekstranummer. Ingvar leverte da "Du er det perlaste for meg" og flere forlangte en reprise på "Hyllest", så det ble den endelige avslutningen - "Hyllest" i rolig nedpå versjon med bare meg og gitaren.
I salen satt det publikummere fra Tromsø og Bergen, fra Tønsberg og Skien, og flere hadde stilt seg opp i kø før dørene åpnet for å sikre seg plass nære scenen. Er det rart vi føler oss takknemlige over en sånn innstilling og interesse? Og da publikummere etterpå refererte til "En magisk aften", måtte jo både Ingvar og jeg si oss enige. For det var det virkelig. Med stor takk til publikum, til Josefine-folket og til alle som bidro til at vi fikk kjenne på denne magien. | 
