Printed from Eigil Bergs homepage - 28-05-2017 18:05:24

To dager med Jimmy Webb!

22.08.2016
Musikk og samtaler med Eigils store låtskriverhelt Jimmy Webb på konsert og på Masterclass. Eigil har skrevet referat.

Fotograf: Tore Skaar

Eigil skriver:
- Første konsert med Jimmy Webb på norsk jord fant sted fredag 19. august 2016 på Chat Noir i Oslo. Kanskje var det derfor vi fikk den reneste paradeoppvisningen av klassiske evergreens, nesten som en Greatest Hits-kavalkade over hans aller mest kjente og (kanskje) beste klassikere:

Han gikk rett inn på den dramatiske stemningen i "The Highwayman" med billedlige anekdoter om herrene Johnny Cash og Willie Nelson. Så en aldeles nyyyydelig "Galveston", milevis unna marsj-pop-rytmen vi kjenner fra Glen Campbell-hit'en. Erik Valebrokk skriver i sin anmeldelse av konserten at neste låt "By The Time I Get To Phoenix" er "i mine ører den kanskje fineste og mest poetiske sangen som noen gang er skrevet om et samlivsbrudd. Det er hjerteskjærende, og det er tekstforfatterkunst av en annen verden". Lett å si seg enig, selv 50 år etter at denne først så dagens lys!
"Didn't We" forbinder mange med Sinatras udødelige versjon, mitt første møte med den var som B-side til Richard Harris' banebrytende "Mac Arthur Park"-singel. Som tatt rett ut fra The Great American Songbook! "Up Up And Away" ga Webb en Grammy for beste sang det året han selv fylte 21 år, en låt han forteller ble forbudt spilt på amerikansk radio fordi noen mente den handlet om "drugs". Den uskyldige teksten handlet rett og slett om ballonger! Komponisten gjør det ikke lett for seg selv å synge denne, såpass tonesprang at han til tiden spør salen om hjelp!
"Do What You Gotta Do", som Nina Simone og Roberta Flack udødeliggjorde, er nå plutselig inne på Billboard-listene igjen. Webb skrev denne som eneste hvite ansatte på Tamla Motown på 60-tallet, nå er den på listene også i 2016 innlemmet i "en ganske annen sammenheng" med Kanye West. "Amazing Grace" blir et tilbakeblikk fra Webbs tidligste pianotimer og hvordan han selv valgte å utsmykke en såpass streit og tradisjonell låt på helt eget vis. Jeg har hørt mange mener "Wichita Lineman" er verdens fineste låt, (sier meg gjerne enig der også), så inn til beinet enkel, men likevel sløy og original i både toneganger og harmonier, typisk en av disse mange Webb-originalene jeg aldri går lei av. Stemning, mye musikk, rett og slett veldig mye innhold på tre minutter.
En lyrisk, men etterhvert voldsomt majestetisk kraftprestasjon av eposet "Mac Arthur Park" avslutter konserten, det er som om Webb klargjør til en kraftanstrengelse før sluttpartiet i en avslutning som om det ingen ende vil ta. Det var denne sangen som gjorde meg til (evig) disippel i første omgang. Ekstranummeret i Oslo kom denne kvelden i form av "The Moon's A Harsh Mistress", også den av mange kåret til en av verdens beste. Jeg har øvd den inn selv og opplever her komponistens helt egne vri på låta, ganske annerledes enn mange av de klassiske andre versjonene. Webb unnlater ikke å skryte av versjonen mange her hjemme kjenner med Radka Toneff og Steve Dobrogosz, selvsagt helt velfortjent skryt av en uovertruffen versjon - av en uovertruffen komposisjon!

Dagen etter var det Masterclass på Deichmanske der jeg fikk æren av å holde introduksjonen før Mr. Webb gikk på. Han var litt sent ute og jeg så mitt snitt å tilby å gjøre lydsjekken der jeg fikk testet ut mine versjoner av "Phoenix", "Wichita", "Harsh Mistress" og litt "Mac Arthur Park". Stas å ha på CV'en: Spilt lydsjekk for Jimmy Webb!
Komponisten selv ga meg en "bear-hug" (pictures, anyone?) på scenen etter introduksjonen da han gikk på med "All I Know" før vi fikk en to timers forelesning om Webbs musikalske univers og musikkbransjen generelt der det også ble åpnet for spørsmål og dialog med de mange i salen. Uhyre interessant, og selvsagt stor stas for meg omsider å få samtale med Mannen. Han spurte til og med om jeg kunne skrive en hilsen til ham på "Låtskriver"-albumet jeg overrakte ham. Stas? You bet! - Det skulle jeg visst det året jeg skrev "Eilas", samme året som gjennombruddet til Jimmy Webb!

Foto "rett før konsertstart" og det neste: Anne-Grethe Dahlen

Enda mer om konserten finner du i Erik Valebrokks fyldige anmeldelse "Historisk Konsertopplevelse Med Jimmy Webb" her





Utviklet av Atilla Moen-Duran