Printed from Eigil Bergs homepage - 20-08-2018 16:08:16

Tono-intervjuet

26.06.2018
Tono har lagt ut et dybdeintervju med vekt på låtskriveren Eigil.

Nye spor fra Eigil Berg

Tono, 18. juni, 2018   

Les saken på Tono sine hjemmesider

– Ikke vent på inspirasjon. Sett av tid og jobb fram ting. Da kan det være at både inspirasjon og kreativitet slår følge og blir med på reisen, sier Eigil Berg om låtskriving. Nå er han ute med den første soloplata på syv år.

Foruten ferdigstillelsen av de tjue nye låtene på det aktuelle dobbelt-albumet «Nye spor» har de syv årene siden forrige soloalbum vært aktive år i musikkens tjeneste. Berg skrev alle låtene til New Jordal Swingers sitt siste album «11 sanger» (2014), han har levert nytt stoff til artister som Trond Granlund, Åse Kleveland og Svein Finjarn, han har levert bestillingsverk, gitt konserter rundt om i landet og reist i Rikskonsertenes regi i et samarbeid som også bragte ham bak pianoet på scenen i Mexico.

Dobbeltalbum

Når Eigil Berg nå slipper nytt album har det gått 50 år siden han for første gang hadde låter med på en LP-utgivelse. Han begynte å markere seg for alvor fra 1971 med New Jordal Swingers, som per i dag har gitt ut mer enn 60 album og singler som til sammen har solgt i mer enn en million eksemplarer. Bandet er fortsatt aktive på konsertfronten, blant annet med en utsolgt konsert i Olavshallen i Trondheim i april. Berg har også gjennom årene gitt ut en rekke album under eget navn. Med dobbeltalbumet «Nye Spor» presenterer Berg tjue nye låter, hvor han selv har skrevet all musikken mens Ingvar Hovland og Terje Nordby har bidratt med tekster, i tillegg til Eigil selv.

– Jeg bruker gjerne litt tid når jeg skriver låter, men jeg satt i fjor med et knippe jeg mente fortjente å bli utgitt, sier Berg, og i fjor høst tok han dem med i studio: – Jeg begynte i NRK med tekniker Øystein Halvorsen, deretter i Amper Tone Studio med Bård Ingebrigtsen og til slutt i Urban Studio med Jock Loveband. De fleste av studioene jeg brukte har flygel, noe mange nå ikke tar seg råd til, forteller Berg.

Med seg hadde han et knippe musikere fra øverste hylle: Rune Arnesen på trommer, Geir Sundstøl på gitar og marxofon, Jørun Bøgeberg på bass, David Wallumrød og Lasse Hafreager på tangenter og Terje Gewelt på kontrabass. Arne Ertnæs var også med og Frode Alnæs bidro på «Vis vaktene hjem». Mix gjorde Berg sammen med Bård Ingebrigtsen.

– Vi vet jo stort sett hva vi driver med

Albumet, som har vært tilgjengelig fra 18. mai, har fått rosende omtale blant annet i Dagsavisen og hos musikkblogger Erik Valebrokk. Dagbladet anbefalte albumet «fra en rockens nestor» med sluttordene «Solid er bare fornavnet!» Anmelderne bruker ord som «låtskriverkunst» og Eigil omtales som «en nasjonalskatt».

– Gjør det noe med deg å få slik omtale?


– Det er nok lettere å ta av hvis du blir geniforklart eller blir satt av plateselskap eller management til å erobre verden når du er veldig ung. Anmelderi handler jo om synsing, det er det mange nok eksempler på. Når det er sagt, er det jo selvsagt alltid hyggelig med gode anmeldelser, særlig fra anmeldere du selv respekterer og setter høyt. Men ikke alle er der. Vi vet jo stort sett hva vi driver med.

– Hvem skriver du for?

– Jeg lager musikk jeg selv synes er bra, og hvis jeg får til noe jeg selv synes er bra nok til å spille inn og utgi, har jeg jo erfart at også andre der ute kan dele min oppfatning. Om det er veldig mange eller ikke fullt så mange spiller liten rolle. Jeg har noen salgstroféer på veggen fra før av. Hvis musikken min klarer å røre ved andre, er jeg evig takknemlig. Jeg hadde ansvaret for en konsert i Oslo i fjor til minne om musikken til Chuck Berry og var fast bestemt på å fordele 23 Berry-klassikere på solistene, men jeg valgte helt bevisst å utelate Berry’s eneste nr. 1-hit gjennom hele karrieren, en dum liten grisevise kalt «My Ding-A-Ling». Rock’ens største anthem «Johnny B. Goode» nådde 8. plass på listene, og den middelmådige tullesangen gikk til topps. Hva gir’u meg?  Du må følge hjertet ditt når du skriver. Da skal du se at du også kan nå inn til andres hjerter, om du topper salgslister eller ikke.

– La deg inspirere av mangfold, og ikke vent på inspirasjon.

– Du har lang erfaring som låtskriver, og du har derfor kanskje noen gode råd til andre og kanskje særlig yngre låtskrivere?

– Fri deg fra strenge sjangerbåser. Ikke la deg lede av musikkpolitiet. Hør på mye forskjellig og la deg inspirere av mangfoldet. Min gode venn Sigurd Køhn sa en gang at vi er vel den siste generasjon autodidakte. Ray Charles kunne sin jazz og sin Quincy Jones, men hadde en oppriktig kjærlighet for countrymusikken via oppvekstens Grand Ole Opry på radioen. John Coltrane spilte fra Sound of Music og Miles Davis fra Cindy Lauper. Min store låtskriverhelt Jimmy Webb var hoffleverandør til countryartisten Glen Campbell, men skrev også «The Moon’s A Harsh Mistress» som åpner Toneff og Dobrogosz’ «Farytales». Jeg vurderte en gang å kalle et album «Men er det rock?» for å komme musikkpolitiet i forkant. Det var skandale og skjellsord da Stravinskij presenterte «Vårofferet» i 1913. 40 år senere elsket de store massene «West Side Story» av Stravinskijs elev Bernstein. Blodfan som jeg har vært et langt liv av Bernsteins «West Side», var det interessant da jeg mange år senere registrerte påvirkningen av det Stravinskij lagde skandale med drøyt 40 år tidligere. Vær åpen for mangfoldet. Når jeg i likhet med mine lavmælte helter Randy Newman og til og med Cohen blir sjangerplassert i rock, er ingen av oss beslektet med Satyricon og Metallica. Som pop kan vi heller ikke konkurrere med Marcus og Martinus, så det kan være trøblete å båse i sjangre. Kall det musikk. Og ikke vent at inspirasjon og kreativitet bare skal dukke opp helt av seg selv. Fint de gangene de gjør det, men du må jo sette av tid og jobbe fram ting også. Da kan det nok være at både inspirasjon og kreativitet slår følge og blir med på reisen.

Hør albumet på Spotify her

https://www.rockipedia.no/artister/eigil_berg-7088/#



   Foto: Helge Jørgensen




Utviklet av Atilla Moen-Duran