 - Det ble en fin opplevelse fra scenen, og på publikumsresponsen å dømme, også for tilhørerne. Etter en strålende solooppvisning fra Jørun Bøgeberg og en like strålende Tove Bøygard med band tok jeg plass bak Blüthner-flygelet, et flygel som i sin tid visstnok hadde tilhørt selveste Leif Ove Andsnes!
Følte vel behov for litt innledende New Orleans-piano for å bli kjent med flygelet, og etter en 20-minutters soloavdeling kunne jeg introdusere Nils Einar Vinjor, Eivind Kløverød og Jørun Bøgeberg inn på scenen som backingband herfra og ut. For meg ble en stemningsfull framføring av "Sigøyner" et av høydepunktene i samspillet. Lyriske og veldig "tilstedeværende innspill" fra medmusikantene ga "Sigøyner" en litt ny og annerledes ro som det bare var nydelig å legge seg på. Følte meg litt stolt over denne låta da. Og selvsagt kick med lyden fra Andsnes-flygelet, mikka opp av vår gode lydmann Vegar Lefstad Kvam. "Vis vaktene hjem", "Dagen er forbi" og "Veien hjem" var andre innslag fra "Nye spor", mens en uptempo versjon av "Titusen stjerner" representerte "Låtskriver"-albumet. Og en gammel traver som "Queen Of The Night" representerte "Alhambra". NJS' viktige 80-talls-bassist Einar "Wallen" Mjåland satt i salen og ble behørig presentert fra scenen da vi var innom en ørliten NJS-avdeling med "Railroad Man" og "1958". Et lydhørt og oppegående publikum var raske med å forsterke groove'n med to og fire i "1958"-introen, og med ett følte jeg meg igjen del av et ganske så rocka band på scenen. Jørun uttalte: "Nå føler jeg nesten som om jeg har spilt med NJS også!". Hyllester til favoritter som Dylan, Ray Charles og Chuck Berry var på plass. Nytt for publikum, og faktisk også for gitarist Vinjor selv, var kveldens utgave av rock-a-billy-gitaristen Nils Einar Vinjor i doble runder i stilriktig rock'n'roll-kor til drivende groove fra trommer og bass. Stor takk til Tove Bøygard for velvillig utlån av både gitar og band.
Onkel Tuka, hvori opptatt Omar Østli, som trakterte tremologitaren på "Svart magi"-innpillingen, rundet av kvelden med sine underfundige låter og imponerende tight samspill, hva som var skrøner og facts ække så
farlig ...
Det ble konstatert "mere folk enn i fjor", så dette går rette veien, også publikumsmessig. Joda, jeg kommer gjerne tilbake til Prestegårdsfestivalen.
|
