Printed from Eigil Bergs homepage - 04-07-2020 02:07:29
Nye spor på vinyl 2019

Igjen: Strålende respons!

24.05.2020
Stephen og Eigil konsert nr. 2 fra 23. mai: "Nå kosær vi vårs ...". Hele konserten er lagt ut her.
Eigil har skrevet noen ord.

- Jeg kjøper blindt mantraet til Stephen "Nå kosær vi vårs!"
Dette er sanger vi har vokst opp med , både Stephen og jeg. Oppfordringene haglet inn, både 50-talls rockere, obskure filmsanger og de store 70-talls-balladene, alle med fellesnevner Elvis Presley.
Vi dro det hele i gang med låta Rolling Stone kåret til den viktigste innen rock-historien "That's All Right" før neste låt ble første innslag av alle "B-sidene" vi ville presentere denne kvelden. Paul Simon har uttalt at "Mystery Train" var den tøffeste single-låta i rockens barndom, men det var B-siden "I Forgot To Remember To Forget" som ble Elvis' første nr. 1 på Country-listene sent i 1955. Halvt glemte men ofte strålende B-sider kom ofte i skyggen av de voldsomt populære A-sidene, det skal litt til å hamle opp med A-sider som "Good Luck Charm", "It's Now Or Never" og "Hound Dog". Andre B-sider vi profilerte i konserten var den nydelige "It Hurts Me" (et av høydepunktene fra Stephen denne kvelden), "I Beg Of You", "Ask Me" og "Anything That's Part Of You", den siste skrevet av en av mine favoritter fra tidlig 60-tall Don Robertson.  Jeg synes det er viktig å få fram låtskriverne bak alt dette materialet, en kapasitet som Otis Blackwell for eksempel, er mannen bak både "Don't Be Cruel" (opprinnelig nok en B-side), "All Shook Up" og "Paralyzed".
Stephen viste oss Elvis' fascinasjon for de italienske balladene som "Surrender" ("Torna A Sorrento") og "You Don't Have To Say You Love Me" i tillegg til før nevnte "Ask Me" (med originaltittel "Io").
Det "spirituelle" repertoaret ble representert ved "Lead Me, Guide Me" og "Crying In The Chapel", og første Elvis-komposisjon fra Doc Pomus og Mort Schuman, "A Mess Of Blues", var jo også en B-side når jeg tenker etter. Det er ikke ofte jeg har sunget "Don't", som jo er nok en perle, og denne gang en ballade, skrevet av de to viktigste leverandørene av kvalitetsrockere ved siden av Chuck Berry, de hippe og kvalitetsbevisste Jerry Leiber og Mike Stoller. Leiber/Stoller ble også representert ved klassikeren "Trouble" fra den New Orleans-inspirerte King Creole-filmen, og siden vi første tenkte New Orleans, klinte vi også til med Lloyd Price's "Lawdy Miss Clawdy". Kick også å få gjøre en "barndoms-favoritt" som "Anyplace Is Paradise". Jeg føler jeg virkelig har hatt denne inne et langt liv!
Jeg inviterte Stephen  over til pianoet for å dele på soloen i "I'm Coming Home" fra en av mine favoritter Charlie Rich (som også begynte karrieren på Sun i Memphis). Stephen og jeg delte på vokalen i en annen "barndoms-favoritt" "A Fool Such As I", men drama-ballader som "My Boy" overlater jeg helt og holdent til Stephen.
Vi dristet oss litt utpå med en desidert førstegangsframføring (for oss begge) av kveldens mest originale oppfordring "The Bullfighter Was A Lady", som ble en aldri så liten "høydare" i all sin kvasi-opera toneganger og sin ganske så originale tekst. Faktisk et ganske show innslag, til begges overraskelse, tror jeg jeg kan si ...
Både Kris Kristoffersons "For The Good Times" og en nærmere Everly Brothers-framføring av "Let It Be Me" synes jeg ivaretok originalenes stemningsbilde, det virker som om vi finner hverandre lett i slike stemningsballader, Stephen og jeg.
Jeg føler vi fikk satt "If I Can Dream" i tidsriktig perspektiv, det var jo bare et par måneder før Elvis-innspillingen sommeren 1968 at Dr. Martin Luther King ble skutt i Elvis' hjemby Memphis og komponisten nok trakk linjer fra Kings berømte "I have a dream"-tale. Som om ikke det var nok ble jo også Robert Kennedy tatt av dage, og det i Los Angeles, bare uker før Elvis gjorde denne innspillingen i Burbank, Los Angeles. Stephen er en av de få jeg vet om som kan gjøre en så krevende låt på troverdig vis her hjemme, det skal han virkelig ha!
På Elvis-vis var "Can't Help Falling In Love" fortsatt avslutningsnummeret, men fortsatt nærmere den rolige "Blue Hawaii"-originalen enn hva vi forbinder med 70-talls-utgaven.

Elvis gjorde aldri noe ekstranummer etter denne, vi kunne annonsere ekstranummer på halvannen time når vi igjen går for enda en slik Elvis-konsert, denne gang fredag 5. juni kl. 20.00.



Utviklet av Atilla Moen-Duran