Printed from Eigil Bergs homepage - 29-03-2024 14:03:01
Nye spor på vinyl 2019

En stor stemme og musiker er borte

23.02.2022
"Stemmen og musikken fra Gary Brooker har fulgt meg et langt liv", skriver Eigil, "helt fra min egen "Eilas"-debut, som klart var inspirert av Brooker og hans Procol Harum. Sjekk ut Brooker i konsert. Eigil har skrevet mer.

- Det må jo ha vært den vanskeligste gjennombruddslåta å kunne følge opp.
Da vi hørte "A Whiter Shade Of Pale" på radioen sommeren 1967, ble vi jo alle lamslått. Ingen hadde hørt om Procol Harum før, og orgeltonene i åpningen sattte oss nesten i sakral Bach-stemning før stemmen til Gary Brooker "Skipped The Light Fandango" og inviterte oss inn i Keith Reids billedrike verden. Det var dette som var DEN store låta denne sommeren. Morgans-bandet jeg spilte i på denne tida fikk den raskt inn på repertoaret, men også "Homburg" og "Repent Valpurgis" fra det første Procol-albumet ble del av scenerepertoaret vårt.

Andre-albumet fra Procol "Shine On Brightly" skulle rett og slett bli hellig for mange av oss, der vi satt oppe om natta, Morgans-bandet med Nils B. Kvam og jeg, i stummende mørke og i fellesskap lot oss forføre av B-siden med "In Held 'Twas In I". Året etter kom den fantastiske "A Salty Dog", som i konsertene med Brooker opp gjennom åra var et vel så stort høydepunkt som debut-låta. Så fikk vi live-versjonen av "Conquistador" fra debut-albumet som skulle gi Procol vind i seilene på nytt i versjonen med Edmonton Symphony Orcestra.

Etter Ragnarock-konserten deres i Holmenkollen i 1973 så jeg dem neste gang i Chateau Neuf. Bandet hadde da gitt ut det storslagne "Grand Hotel"-albumet med selveste Christiane Legrand fra originale Swingle Singers som gjest på den strålende "Fires". Jeg mener å huske de til og med var innom Strauss-valsen "An Der Schönen Blauen Donau" der de gynget oss i gang med discokule som drysset imaginært stjernestøv over oss der vi satt. Som om vi ikke var henført nok fra før.

Det hendte jeg hørte dem i konsert uten at de spilte den store klassikeren, nærmest som et protest for å markere at Procol Harum så langt fra var noe "one-hit-wonder".

Brooker gjorde en uforglemmelig versjon av "A Whiter Shade Of Pale" da han spilte i bandet til Eric Clapton med folk som Chris Stainton og Albert Lee der de gjestet oss i Drammenshallen i 1981.

Så husker vi Gary Brooker som kompis med Stones- og Beatles-folket, der han joina Bill Wymans Rhythm Kings på scenen. I Oslo Konserthus gjorde han et unntak fra repertoaret til dette bandet da han sang selveste "A Whiter Shade Of Pale" for bursdagsbarnet Wyman, akkompagnert av Frank Mead på sax. I denne settingen spilte både Brooker og de andre bare egne favoritter de hadde vokst opp med, og i Brookers tilfelle var det R&B-klassikere fra folk som Jerry Leiber & Mike Stoller som han selv hadde covret med The Paramounts før det ble total verdensberømmelse på no time sommeren 1967. Det var sikkert stas for Brooker da selveste Leiber & Stoller produserte albumet "Procol's Ninth" med deres "I Keep Forgetting", selv om dette albumet nok ikke kan regnes som deres sterkeste.

Brooker spilte også på album med Paul McCartney og George Harrison, og vi så ham på scenen i minnekonserten "Concert for George".
Han var jo blitt beæret med sin MBE må vite, og han dukket stadig opp med den britiske rock-eliten, både på scenen og i studio, blant annet i bandet til Eric Clapton, som mange av oss husker fra konserten i Drammenshallen. Da Oslo Konserthus fikk besøk av Procol Harum i 2003 fikk vi et hjertelig gjensyn med et band som fortsatt leverte, både nytt og gammelt.
Solo-skiver ble det også tid til, og "No more fear of flying" fra 1979, produsert av selveste George Martin, viste at Brooker ikke hadde mistet melodiøsiteten i komposisjonene sine, bare sjekk ut tittelsporet. En personlig favoritt er også "Within Our House"-albumet, som er kreditert "The Gary Brooker Ensemble With Choir and String Quartet", og der han blant annet er innom den gamle Presley-klassikeren "Peace In The Valley".

Komponisten Gary Brooker bør også huskes for så mye mer enn single-hits fra Procol. Egne favoritter fra denne mannens komposisjoner er titler som "Pandora's Box", "Shine On Brightly", "Beyond The Pale", "Grand Hotel", "Skating On Thin Ice", "As Strong As Samson", "Something Magic", "The Emperor's New Clothes", "Nothing But The Truth", "All This And More" og den før nevnte "Fire".

NJS gjorde sin versjon av "A Whiter Shade Of Pale" som ble utgitt på albumet "Outtakes & Rariteter" i 2014. Grunnen til at denne ble vraka til "Close Up"-albumet vårt i 1977 var at det låt for likt orginalen. Vi hadde sånn respekt for den at vi turte ikke rote det til med noe nytt arrangement av en sånn klassiker. Selv har jeg sunget "A White Shade Of Pale" fra scenen med både Morgans og med NJS, både i begravelse og i "Beat for beat".

Sist jeg så Brooker og bandet hans var da jeg tok toget til Union Scene i Drammen så sent som i 2018 og heldigvis fikk et godt gjensyn med Gary Brooker bak sitt keyboard, og det så ut som han trivdes. Han snakket i sympatiske vendinger om hvordan livet var som (band)musiker nå i forhold til da de ble hentet i limousiner og geleidet inn i de hippeste talkshows hvor de enn var i verden. Det er ikke alle som tar en sånn overgang, men på scenen i Union Scene sa Brooker seg takknemlig for at han fortsatt fikk holde på med musikken. Han må jo ha både sett og følt at han var blant venner i salen. Jeg håper og tror han var klar over dette. At han ble møtt med kjærlig takknemlighet da han spilte rundt om i verden. Selvsagt for DEN låta, men også, og ikke minst, for alt det andre han fikk gitt oss. Og det var MYE ...




Utviklet av Atilla Moen-Duran