|
- Første gang jeg sang Dylan for folk var da jeg på midten av 60-tallet avsluttet et Dylan-foredrag  på skolen med en egen tolkning av "Masters Of War". Verden hadde bare så vidt kommet seg etter Cuba-krisen, da USA og Sovjetunionen, begge nasjoner med atomvåpen, gjorde at skolebarn måtte lære seg hvordan de skulle prøve å beskytte seg i en eventuell atomkrig. - Slikt satte spor. Etter framføringen av "Masters Of War" gikk vi i klassen gjennom teksten, læreren og elevene, og jeg husker vi satte spørsmålstegn ved hva man burde ha lært etter to verdenskriger. Især politikerne. Etter framføringene Dylan gjorde av "Masters Of War" i 1963 spilte han ikke denne akustisk før drøyt 30 år etter, da han hadde sin "Hiroshima-konsert" i Japan i 1994. I sommer måtte jeg se "Oppenheimer"-filmen to ganger, siden den første visningen på Cinemateket var uteksta, og i disse dager ser jeg serien "Babylon Berlin" fra mellomkrigstida. En serie der vi også får innsyn i gryende "Hitler-jugend". Og jeg følger selvsagt med i nyhetsbildet, jeg som alle andre. - Nå er det mye. Samtidig diskuteres det i dag ungdomskriminalitet, og jeg tenker på diktet "Ungdommens råskap", som Jens Bjørneboe kom ut med det året jeg sang "Masters Of War" på skolen, og der han avslutter med linjen: "Kan De fatte og begripe hvor de har sin raaskap fra?"
"Masters Of War" kan du også se med lyd, tekst og sterke, meningfylte bilder her. | 
