|
Det var Bjørn Kulseth som var produksjonsansvarlig. Jeg var blitt kjent med Bjørn da jeg skrev "Starry Night" og "Laura Mills" for Paal Flaata som ble gitt ut på Bjørns selskap NorskAmerikaner. 
Etter det gjorde Bjørn cover også på Låtskriver-albumet mitt i 2011 og vi ble gode venner. Da NJS opptrådte på Kampendagene i 2012 med både Bjørn Kristiansen og Svein Finjarn på scenen med bandet, fikk Kulseth ideen om at vi skulle lage et helt nytt album med denne besetningen av NJS, og jeg ble bedt om å skrive låtene. Kulseth var helt klart prosjektleder for dette albumet, og Kyrre Fritzner ble valgt til produsent. Jeg hadde et skriveopphold i Berlin og kom tilbake med mange av låtene som skulle ende opp på 11 sanger. Først ut som en forsmak på albumet var singlen "Enda en sommer" i 2013, og Svein, Bjørn, Ole Marius, John og jeg fortsatte innspillingen i Fredrikstad med noen avstikkere her i Oslo. "Så fin du er" kom som single nr. 2 fra albumet, en låt som fortsatt kan høres på radio siden den havnet på NRKs spilleliste. Den ble også beæret med sin egen video .
"Så fin du er" fant også veien til NJS' scenerepertoar sammen med "Svart magi" og "En siste runde". og disse tre låtene har holdt seg på scenerepertoaret. Blant mine egne favoritter er både "Graceland" og "Balladen om Lonesome Town", samtidig som jeg fortsatt har et nært forhold til "Svart magi", som hyller inspirasjonskildene som så mange av oss vokste opp med fra New Orleans. Trond Granlund ble med på "Disney-jul", "Titusen stjerner", i nyinnspilling, ble hentet fra Låtskriver-albumet mitt, og "Mannen med den blå gitar", som først så dagens lys på NJS' Indigo, fikk sin nyinnspilling på 11 sanger. "Mannen med den blå gitar" ble også beæret med en egen video, som du kan se her.
Så fikk da både Svein og Bjørn profilert seg med hver sin "tone" på albumet. Gitartonen fra Svein var jo med på å prege NJS på 70-tallet, mens Bjørn satte sin gitarsignatur på mye av det NJS leverte på 80-tallet. På 11 sanger får vi dem begge i en og samme NJS-utgivelse.
Bjørn driver av gårde på Ry Coodersk vis i "Graceland", og Sveins karakteristiske tone åpner "Så fin du er" før Bjørn tar over i soloen. "Mannen med den blå gitar" er nok mye Bjørn, mens "Titusen stjerner" har Sveins varemerke i soundet helt fra starten. Bjørns umiskjennelige signatur preger både "Disney-jul" og "En siste runde", to låter der også jeg fikk bidra som gitarist (akustisk) med min da nyinnkjøpte Martin HD28. Den klassiske Finjarn-tonen preger riffet som dukker opp i "Bønn uten ord", og det er også Svein som åpner ballet i "Enda en sommer" før Bjørn tar over med både slide og annet. Og det var på "Enda en sommer" jeg merket meg at også produsent Kyrre Fritzner, i likhet med tidligere NJS-produsenter som Nils B. Kvam og Johnny Sareussen, kjente sin Phil Spector. Særlig i slutten av denne låta, som også får lov til å avslutte albumet, hører vi klare Spector-referanser i lydbildet ...
Etter utgivelsen av 11 sanger har både Universal og Christer Falck utgitt NJS, både i fysisk form og digitalt, både med kjent og tidligere uutgitt materiale. Men når NJS nå markerer sine 50 år med avskjedsturnéen i september/oktober ligger det nok an til at NJS' 11 sanger ble det siste studioalbumet med nye låter fra dette bandet.
Kanskje verdt en gjennomlytting i anledning jubileet?
| 
