|
Eigil skriver: Fortsatt sterke minner, dette: Sammen med andre som hadde mottatt Kongens Fortjenstmedalje siste halvåret ble vi 28. oktober invitert til mottakelse på slottet der vi fikk takke kongen personlig. Slottsknekter tok oss vennlig imot, og først ble vi servert litt historikk om slottet og om de forskjellige salene vi fikk besøke før vi kom til Fugleværelset, der prominente gjester ankommer før de geleides inn til kongen. Så, kl. 14 går dørene opp til et eget rom, der kongen og dronningen venter på hver enkelt gjest. Og vi blir ropt inn ved navn, både medaljemottaker og ledsager. Så får vi hilse på kong Harald som rekker ut handa og gratulerer, og det blir dype bukk (se bildet) og takksigelser. Også overfor dronning Sonja. Tenke seg til ... Og vi blir geleidet inn i Speilsalen, der vi skulle innta lunsj med de kongelige, og vi får anvist plassene. Medaljemottakerne ved egne bord, ledsagerne ved andre bord. Og ... jeg kikker ned på bordkortet på den ledige plassen ved min side og ser at det der står H.M DRONNINGEN på kortet - jeg skal altså ha dronningen til bords ...
Kongen og dronningen ankommer salen, vi reiser oss alle, og ganske riktig; dronningen tar plass ved min side. 
Nå har jeg ingen god trening i å small-talke hverken med konger eller dronninger, men jeg trengte ikke bekymre meg, alle rundt bordet (vi var åtte ved hvert bord) ble behørig presentert og inkludert i samtalen, og jeg registrerte at vi var tre medaljemottakere rundt bordet vårt med musikkbakgrunn. Så reiser kongen seg, går til talerstolen og sier noen ord om hvorfor akkurat vi er samlet her og ønsker oss velkommen. Og det ble servert nydelige kanapeer som var tilberedt på slottet med tilhørende god drikke.
Jeg skal ikke gå inn på detaljer i samtalene vi hadde, men jeg syntes jeg måtte få nevne mine to "møter" med "kongelige referanser" fra boka mi. På side 244 kommer jeg der inn på da dronningen skåret poeng under Oslo Jazzfestival i 2006 da hun fra scenen røpet å ha ligget i sovepose i billettkø på 50-tallet for å sikre seg billett til Louis Armstrong-konsert i Oslo. Og hukommelsen spilte på lag, det ble bekreftet med entusiastiske tilleggsopplysninger fra den gang da fra en dronning som vitner om fortsatt genuin musikkinteresse. Også historien jeg nevner på side 84 i boka mi, da jeg for første gang fikk utlevert gratis øreplugger før ABBA-konserten i Ekeberghallen i 1976 og da kronprinsparet (det var det de var da) nok fikk det samme. Lenge siden, men hukommelsen spilte fortsatt på lag, da temaet kom opp. (Det var for øvrig Ekeberghallen i 1976 som ga meg mitt første møte med Neil Young og hans Crazy Horse, der hadde vi definitivt hatt langt mer bruk for ørepropper!)
Flere deltok i musikksamtalen, vi hadde også en kordirigent ved bordet, og da det ble fortalt om Sølvguttenes opptreden på slottet, måtte jeg få nevne at Sølvguttene jo ble stiftet av Torstein Grythe, men at Grythe som tiåring fikk sin første korinteresse i Olavsguttene, koret der også jeg startet mine fire år som tiåring. Einar "Pastor'n" Iversen, som jeg hadde pianostudier hos for snart 20 år siden, hadde også vært på slottet og mottatt sin utmerkelse fra kongen og var et navn som vekket gjenklang. Garbarek, Getz og Miles likeså, men "Pastor'n", som jo i likhet med meg fulgte Miles ikke minst under Gil Evans-perioden, ramlet av lasset da "Bitches Brew"-albumet skapte furore i '69. Jeg synes jeg merket flere fulgte, og jazzens mangfold ble brått tema. Jeg nevnte at jeg sto ved siden av Garbarek (som nok var den eneste på Club 7 som drakk Solo) da Stan Getz fra scenen tilegnet "Ack Värmeland, du sköna" til sin nylig avdøde venn Jan Johansson i 1968. Også min borddame reagerte da jeg fortalte at Garbareks debut-LP "Til Vigdis" nå har gått for 20.000 kroner.
Nå nevnte jeg ikke Casino Steels etter hvert så kjente utsagn om "utkantstrøk i Norge som bare kongen og NJS har besøkt" (det ble faktisk nevnt av statsforvalteren under utdelingen i medaljen i sommer), men det er jo en kjensgjerning at (også) kongen og dronningen reiser mye i vårt langstrakte land, og "man" bør jo prøve å skjule hva lange reiser kan gjøre med en når du skal møte folket du har reist langt for å møte. Det gjelder jo både kongelige og en skarve musiker. På spørsmål om det ble tid til andre konserter enn rene invitasjonskonserter ble det svart bekreftende, og jeg kvitterte med at jeg nylig hadde opplevd en storveis konsert med Tora Augestad og Stian Carstensen og musikk av Weill og Eisler, som jeg kunne anbefale på det sterkeste. Og vi kom over til det imponerende mangfoldet innen musikk i dag, også her hjemme. To studenter fra Barratt Due spilte og ble intervjuet av dronningen. Jeg nevnte pensjonsalder for dansere og også for sangere, som jeg hadde hørt om fra mine gamle Olavsguttkolleger som endte opp i Operakoret, men ikke pensjonsalder for musikere (eller kongelige).
En representant fra hoffet tok så ordet og fortalte kort om hver enkelt medaljemottaker. Hun nevnte ingen navn, men fikk fortalt at det blant medaljemottakerne som nå var samlet her i Speilsalen også var en rockelegende med flere tusen konserter på merittlista gjennom flere tiår ...
Etter kaffe og nydelige kaker reiste kongen seg for å takke gjestene, og ikke lenge etter kom en adjutant bort til bordet vårt og fortalte at kongen sa seg fornøyd og ville avslutte. Og vi skjønte med ett at det hele var over. På vei ut sto hoffsjefen og takket oss alle. Da var klokken passert 16, altså drøyt to timer etter at det hele startet.
Det var to timer der vi hele tiden følte oss verdsatt og veldig godt tatt hånd om. Vi hadde selvsagt satt oss inn i etikette, men det løste seg fort opp ettersom samtalen kom i gang og fortsatte på nesten uformelt vis - midt i alt det formelle. Hvis dette referatet bare gjengir mye av det jeg sier og tar opp, er det fordi jeg selvsagt ikke har tillatelse fra slottet om flere detaljer i hva som ble fortalt fra "min borddame" eller de andre rundt bordet.
Og NTB-fotograf Halvard Alvik var tilstede og foreviget da kongen gratulerte hver enkelt.
Ganske uvirkelig det hele - Tenke seg til ...
| 
