Printed from Eigil Bergs homepage - 26-09-2017 18:09:58
 SOLO  SINGLER  ALBUM  OM INNSPILLINGEN AV LÅTSKRIVER  ANMELDELSER  DELTAR OGSÅ PÅ  MORGANS  NEW JORDAL SWINGERS

Om innspillingen av "Låtskriver"


(Notater fra Eigil under innspillingen 2010-2011)



Litt om FRODE HALTLI, SVEINUNG HOVENSJØ, "TANKER PÅ GLI'" og "SEILE VÅR EGEN SJØ"

Jeg går mye på konserter, i tillegg til musikkopplevelsen er det en god måte å oppdatere seg på:
Det var under en konsert med The Source på Cosmopolite jeg fikk høre Frode Haltli første gang og jeg fikk hakaslepp! Makan!

Siden selveste Alfred Janson krydret "Indigo" og Stian Carstensen nå var overalt, var det fristende å ringe Frode. Jeg googlet ham og så han hadde gjort to solo-utgivelser på den prestisjetunge ECM-etiketten og tok en telefon. Frode var klar, han kom inn fra Svartskog og leverte det mest forrykende spillet du kan tenke deg til "TANKER PÅ GLI'". Hadde jeg visst det var såpass, skulle jeg klargjort et vers kun med trekkspillsolo, problemet etter trekkspill-pålegget hans var å velge bort hva som kanskje "kom i veien" for sangen og fortellingen, som Nils stadig poengterte var viktigst. - Frodes bidrag på "SEILE VÅR EGEN SJØ" var mer i det lyriske hjørnet, også her bidro han med den absolutt riktige stemningen, som endte opp i en duett mellom trekkspillet og Steins gitar i fade'n, ikke ulikt tankegangen i "Janus Madame".

Jeg sto første gang på en scene med Sveinung Hovensjø i 1967 eller 1968. Stedet var Grünerløkka Folkets Hus, daværende Poppy Club, der jeg spilte med Morgans og Sveinung med Wentzel, hvori opptatt Inger Lise Andersen på vokal. Etter det har Sveinung hatt en utrolig karriere. Han har lenge vært en bassist jeg har hatt lyst til å invitere, og vi har nok stått på samme scene flere ganger opp gjennom årene, men aldri spilt sammen i platestudio - før nå!
Sveinung Hovensjø og Eigil

Eigil, Frode Haltli og Ernst Nikolaisen


Litt om RUNE ARNESEN (Trommer) og JØRUN BØGEBERG (Bass)


Rytmeseksjonen i bånn med bass og trommer utgjør jo fundamentet i mang en innspilling, og på hele 11 av låtene på "LÅTSKRIVER" har jeg vært heldig og fått med Rune Arnesen på trommer og perkusjon. Rune har en voldsom merittliste med folk som Lill Lindfors, Øystein Sunde, Knut Reiersrud og Bjørn Eidsvåg for å nevne noen. Selvsagt er han derfor tilsvarende ettertraktet og løp fra våre innspillinger rett til Chat Noir-engasjement og prøver med forestående Sissel Kyrkjebø-turné. Jeg vet ikke om andre trommeslagere og perkusjonister som kunne gitt tilsvarende driv på "TANKER PÅ GLI'" og "SNEEN PÅ KILIMANJARO" og samtidig levert "classic rock-groove" som på "TITUSEN STJERNER". At han fra før var ganske så samspilt med bassisten Jørun Bøgeberg var jo heller ikke noen ulempe. Med fartstid helt tilbake i Junipher Greene ble jeg kjent med Jørun da han spilte med Claudia, Bighand og Casino på 80-tallet. Etter det har han vært "overalt", men kanskje særlig innen roots-sjangeren med folk som Jonas Fjeld, Trond Granlund, Jørn Hoel og Ole Paus, men ikke mere roots enn at han hadde et viktig engasjement også i a-Ha! Rune og Jørun er begge kreative herrer, og det var f.eks. Jøruns idé å krydre "SI MEG" med mandola med den stemningen det tilførte.

Rune Arnesen

Jørun Bøgeberg


Litt om "TITUSEN STJERNER"


Jeg skrev "TITUSEN STJERNER" ferdig i Berlin. Da jeg spilte en demo-versjon for Audun Tylden, mente han denne burde vurderes seriøst som single-kandidat. - "Men gjerne som ballade!" - Vi var åpne for forskjellige arrangementer helt fram til vi skulle spille den inn. "Hva med å legge oss på en E-Street Band-groove slik Bruce ville gjort", var et av forslagene, og med såpass lite mainstream rock blant de andre låtene, klinte vi til. Auduns sønn, Andreas Tylden (kjent fra sitt eget band J. R. Ewing og som redaktør i Natt og Dag) lånte velvillig bort sin 12-strengers Rickenbacker, Lasse Hafreager bidro med det helt riktige orgelet, til og med en liten xylofon dubbet pianosoloen, og resultatet ble kanskje den låta som drar flest linker til låter noen kan kjenne meg igjen i fra før.


Litt om "LAURA MILLS"

Etter at Paal Flaata fikk en radiohit med "LAURA MILLS" i 2008, er dette den ene låta flere kan si "de har hørt før" på "LÅTSKRIVER". Det var mye god god respons på denne, og det var under en skriveøkt med Ingvar i Egersund at vi begge fikk lyst til å prøve en norsk tekst. Siden jeg hadde den originale teksten var det Ingvar som insisterte på at vi i alle fall burde co-krediteres på tekstsiden i den norske varianten. Det var mange tekstforslag fram og tilbake før vi begge sa oss (veldig) fornøyd. Trond Granlund spilte faktisk inn den norsk-språklige "LAURA MILLS" før meg, men den ligger foreløpig på vent til hans neste album.
Låtskriverne Berg og Hovland diskuterer "Laura Mills"


Jeg var veldig tensa på tempoet her, den måtte være langsom og rolig så tekstlinjene kommer til sin rett, men samtidig skal det litt til å spille «tight» i et så rolig tempo. Desto showere å kunne si seg så fornøyd med første tagning, som klokket inn på drøyt 30 sekunder lenger enn planlagt. Til og med sangen jeg gjorde med bandet på denne første tagningen ble beholdt i slutt-miksen. Det ble en fin stemning her, synes jeg.


Litt om "ELVEN MED DET STORE HJERTET" og "SNEEN PÅ KILIMANJARO"

Begge disse tar utgangspunkt i Ernest Hemingways noveller. Forfatteren selv satte visstnok "Sneen på Kilimanjaro" høyest blant novellene sine, og jeg kjente dem godt da Ingvar leverte meg flere tekster med Hemingway-noveller som utgangspunkt. I ettertid har jeg sett den noe tilrettelagte Hollywood-filmen med Gregory Peck og Ava Gardner, men novelleformen er så absolutt å anbefale av de to. Jeg regnet vel med at selve temaet ville være for strengt, men fikk overraskende positive tilbakemeldinger da jeg prøvespilte de nye låtene for en del folk underveis.

Sigmund Groven med Bassmunnspill

Sigmund Groven har jo tidligere deltatt - både med NJS (på "Travelling Song" fra "Turn on to the music") og på mitt tidligere solo-album "Alhambra", der han farvela "Pearl" med lyriske stemninger. Jeg har alltid hatt sans for bass-munnspillet, helt fra jeg første gang la merke til det i Simon & Garfunkel's "The boxer" og som eksotisk innslag i Brian Wilsons "Pet Sounds". Jeg ante vel egentlig ganske lite om denne munnspillvarianten, men spurte Sigmund Groven om det på Nopas julebord i fjor. Sigmund kunne fortelle at bassmunnspillet, som han forbandt med Beatles' "Fool on the hill", var vanskelig å få særlig "trøkk" i på scenen. men da jeg sa det var snakk om et studio-oppdrag, var han mer enn villig. Sigmund hadde faktisk tonesatt Hemingways "Sneen på Kilimanjaro" for lenge siden, han kjente historien bedre enn mange, og skjønte hvilken stemning jeg var ute etter. Sigmund er jo en trollmann på munnspill og dro også fram et "streit" munnspill i stikket, som han fargela med helt spesielle stemninger og satte sin helt egen signatur på spillet også her. Stein Bull Hansen kom opp med ganske "speisa" gitar-lyder på denne etter hvert, i tillegg til akustiske gitarer og streit el-gitar. Stein spilte jo som kjent på Indigo-albumet til NJS, der han satte sitt preg bl.a. på "Speilet". Til ikke å ha vært fast medlem i NJS har han deltatt med NJS både i platestudio og på scenen i tillegg til i TV-programmet "Absolutt Norsk" i 2002.

"ELVEN MED DET STORE HJERTET" har også sin tittel fra Hemingway. Dette var siste låt som ble innspilt. I likhet med "LAURA MILLS" beholdt vi også her første opptak med sangen og det hele. Bjørn Kjellemyr er et navn jeg lenge har ønsket å invitere, en glimrende bassist både på el-bass og kontrabass kjent bl.a. fra sitt samspill med Terje Rypdal. Ole Marius oppmuntret meg også til å ta kontakt med Kjellemyr. Etter opprigg i NRKs Studio trengte vi bare et par små gjennomganger før vi var klare for opptak, og det var virkelig nydelig å kunne følge hverandre uten metronomisk tempo-diktatur.

Eigil og Bjørn Kjellemyr

Det var Ole Marius som anbefalte meg å kontakte cellisten Marit Klovning fra KORK, som også bidro storveis.

Kristian Lindeman hadde tilbudt seg å bidra med sin sonore bass-røst hvis en av låtene innbød til det, men da jeg ikke fant passende plass til akkurat det, tilbød han seg å skrive ut cello-arrangementet til "ELVEN MED DET STORE HJERTET". Og Kristian, som i likhet med meg har stor sans for Michel Legrand, skrev et så melodisk vakkert cello-arr at både Marit og jeg la bort det vi hadde tenkt å foreslå.

Kristian Lindeman og Marit Klovning


Litt om "TOGET GÅR" og "SI MEG"

Gjennom hele min produksjon som låtskriver har jeg iblant hentet fram låter fra skuffen som har ligget på vent lenge ("Winter Paradise", "Harmony", "Blues For Breakfast", "Fyrige Damer", "Pearl" for å nevne noen).

Også til "LÅTSKRIVER" hentet jeg fram et par låter som har fått modnet seg - lenge. "So Long Girl" fra 1970-tallet har jeg aldri klart å legge helt fra meg. Jeg syntes det var noe bra her, så jeg sendte den til Ingvar, og etter litt ping-pong-telefoni endte vi opp med "TOGET GÅR". Da jeg presenterte den for Audun, sa han "Den der kan du levere rett til Kari Bremnes". Jeg hadde riktignok opprinnelig tenkt i bossa-arrangement, inntil Nils nevnte en groove vi begge hadde digga da vi spilte i band i ungdommen, og som vi husket fra Ramsey Lewis' "The In Crowd" på 1960-tallet. Igjen, det er en soleklar fordel med felles referenserammer - hele bandet la seg på den grooven - med Sveinung på plekter-bass! Stein Bull fikk assosiasjoner til Steely Dan i akkordføringen, han mente dette hørtes ganske så originalt ut, inntil Kristian Lindeman avslørte at jeg nok hadde hørt på John Barry (mannen bak de tidlige James Bond-temaene). Og han har jo helt rett!

Jeg går (og gikk) mye på kino, og for en låtskriver kan det også gi ideer. "The Go-Between" (Budbringeren) fra 1970-tallet gjorde inntrykk, og jeg skrev to låter med klar link til denne filmen. Den ene av dem ("Leo 2") ble faktisk spilt inn til "Alhambra" i 1981, men ble den ene låten som ikke ble med da albumet ble utgitt. Etter å ha drodlet litt med Ingvar rundt både fonetikk og temavalg, fikk jeg noen takknemlige linjer å synge på da "Leo 2" var blitt til "SI MEG". Jeg tok med meg "SI MEG" i studio og tenkte å foreslå nylonstreng-gitar og musettetrekkspill før Rune Arnesen kom opp med en atmosfærisk Tom Waits-vals i skarp-tromma og Jørun Bøgeberg foreslo mandola-fills - alt dette rundt mitt Wurlitzer-piano, som både Nils og jeg synes er stas å bruke hvis låta innbyr til det. Og "SI MEG" fikk sin helt egne signatur, nærmest som et lite pause-innslag og en av mine korteste låter som er innspilt og utgitt.


Litt om "ALT JEG HAR"

"Hvis Jeg Var I Kongens Sko", som var arbeidstittel her, innbød til en slags "ridderballade", mente jeg, ala Bergmans "Sjuende Innseglet" i stemning, og Ingvar sa seg helt enig. Igjen var Wurlitzeren på plass, og igjen bidro Rune med utrolig hip groove. Jeg hadde allerede telefonert med Knut Reiersrud om å bidra her, han sa seg mer enn villig, men kalenderne våre spilte ikke på lag, og vi gjorde grunnkompet uten gitar. Nils og jeg avtalte en session hos Lasse Hafreager for orgel, og jeg sendte over låtene. Men Lasse er en produktiv herre, da vi kom dit, hadde han allerede klargjort "ALT JEG HAR", ikke bare med litt orgel her og der, men med en helt riktig orgel-solo, litt munnspill-krydder og til og med et lite kor, som ear-candy, som han kalte det. Lasse bidrar mye her!
Eigil, Nils B. Kvam og Lasse Hafreager i Hafreager Studio


 Litt om "ENGEL NOK FOR MEG"

I likhet med "TITUSEN STJERNER" er "ENGEL NOK FOR MEG" en av de mer refrengvennlige og streite rock-låtene på albumet. Her får jeg hjelp av bl.a. Kyrre Sætran og Trond Augland som jeg tidligere har spilt med i Paal Flaata-sammenheng, og Stein Bull bidro med det jeg hadde skrevet ut som et catchy gitar-riff i åpningen. Jeg hadde til og med dette gitarriffet inne også når jeg hadde gjort "ENGEL NOK FOR MEG" solo fra scenen kun med piano.

Trond Augland

Det var under samme orgel-session hos Lasse at "ENGEL NOK FOR MEG" tok en helt ny retning. Tradisjonen tro etterlyste jeg fett B3-orgel med Leslie, og Lasse leverte. Men Nils er jo kreativ, da. Han spurte Lasse om vi ikke kunne få en Vox-lignende orgel-lyd, ala det Doors brukte, bl.a. på sin "Light My Fire". (Og for så vidt Morgans også, på sin "Trouble And Tea"!). Lasse, som har referanserammene i orden, tok utfordringen. Han blandet inn litt Bach og leverte der og da det som nå preger "ENGEL NOK FOR MEG" for ettertiden! - Men det catchy gitarriffet, dobbelstemt melodi-linje og greier, ligger bak der, helt fra begynnelsen ... - Slik detaljrikdom kan være vrient å mikse og "ENGEL NOK FOR MEG" var eneste låta vi ikke sa oss fornøyd med etter Halden-miksen. Igjen hadde Nils løsningen, denne gang med det jeg etter hvert kalte "ekstrem-stereo"», her med orgelet klint helt ut i høyre kanal og gitarriffet tilsvarende helt ut til venstre. Sånn sett har du jo muligheten til å høre begge, selv om orgelfiguren nå er den åpningen som preger låta. En tilsvarende "ekstremstereo" ble valgt også for å få fram detaljrikdommen i "TANKER PÅ GLI", der Stein Bulls gitarintro ligger helt til venstre, Runes sirkus-fanfare-tromme-virvel følger opp i sentrum før Frode Haltlis trekkspill lever sitt liv helt ut i høyre kanal. Noen triks har man da lært seg ...
 
Stein Bull Hansen
Nils B. Kvam og Eigil


Litt om "KJÆRLIGHETEN DIN"

En så lyrisk tekst fortjener en vakker melodi. Førsteutkastet mitt ble kanskje litt vel vakkert, nærmest litt sukker-søt, men OK også. Likevel mente jeg at denne burde ha mer spenning i melodilinje og voicing og en ny versjon ble slik den framstår på "LÅTSKRIVER". Alle i studio var enig i at denne kan stå godt på egne ben, noen trakk til og med Jim Webb-assosiasjoner. Vi gikk for en framføring uten noen pålegg og fiks-fakserier annet enn oss som leverer låta nakent og ærlig og lar det være med det. Denne var en periode vurdert som åpningssporet på albumet.

Eigil

                                
Litt om "TIDLØS FLUKT"

"TIDLØS FLUKT" kom på plass etter en (litt for lang) skrivesperre. (Joda, jeg har vært der, jeg også). Renoirs gamle atelier står fortsatt i Cagnes sur Mer i Syd-Frankrike, ikke langt unna Vence, der jeg hadde et skriveopphold som resulterte i flere låter som siden ble utgitt. Det ble lenge vurdert strykere på denne inntil Nils kom opp med ideen om slide-gitar, som styrte låta i en ganske annen retning. Også her beholdt vi den opprinnelige sangen jeg gjorde med grunnkompet, et sangopptak som også tekniker Kai Andersen i Athletic sound studio i Halden vissste å gjøre maksimalt ut av, også rent sound-messig. I likhet med "TANKER PÅ GLI'" var "TIDLØS FLUKT" også et av tittelforslagene på albumet.


Litt om OSLO RADIO-ORKESTER, TROND GRANLUND og "HYLLEST"

Min gode venn og pianostemmer Jan Ellefsen spiller i Oslo Radio-Orkester, et helakustisk og basstromme-løst band som har spilt mye i Oslo de siste åra. Vi har lenge snakket om å gjøre en innspilling sammen, og med "HYLLEST" fikk vi en anledning. Selve åpningstemaet som settes an med Trygve Beddaris trekkspill etterfulgt av Øivind Rausets fiolin og som etterhvert forsterkes med det reneste mannskoret (ORO + meg) var opprinnelig en helt annen låt, som jeg syntes passet inn i "HYLLEST". Trond Granlund er en av de artistene jeg har hatt et lengst venskaps-forhold til, vi har hatt et langvarig samarbeid både på scenen og i studio. Det var først etter at "HYLLEST" var spilt inn at jeg fikk ideen med å invitere Trond her. Og Trond mottok kun et direktiv fra herr co-produsent Kvam: "Nå må du bare konse på en ting; du må bare være Trond Ganlund!" - Og det var - og er - han jo! Vi gjorde denne sammen under en konsert i Egersund kirke i 2010, og som Trond sier: "Denne må vi bare se å få gjort på LOs landsmøte en eller annen gang!".
Eigil, Nils og Oslo Radio-Orkester    Eigil under en pause sammen med Oslo Radio-Orkester

Eigil, Nils B. Kvam og Oslo Radio-Orkester
Eigil under en pause sammen med Oslo Radio-Orkester


Litt om "SISTE SANG"


Det er noen låter jeg ikke kunne gjort når jeg var 17 år, "SISTE SANG" er en sånn type låt. Vi var i ferd med å foreslå noen intrikate og tricky bassganger overfor Jørun Bøgeberg her, hvorpå Jørun svarte "Jeg tro'kke vi skal tukle med denne. Det her bør jo bli en framtidig klassiker, det!" - Den er så naken som den kan få blitt og bør vel også være det. Blir det noen litt for sterke meldinger her? Nei, det virker ikke sånn, folk tar dette, og jeg håper jeg har gitt Ingvars tekst en verdig innpakning. Den fortjener det!


Utviklet av Atilla Moen-Duran