Printed from Eigil Bergs homepage - 11-12-2018 10:12:22
 TEKST & MUSIKK: EIGIL BERG  I SAMSPILL MED CHUCK BERRY  HISTORIEN OM MORGANS  ROCK MACHINE: TIDENES NORSKTOPPMELODI

Historien om Morgans

Oslo-bandet Morgans ble dannet sommeren 1966.

Etter halvannet års samspill som The Night Riders og The Buttons fikk Eigil Berg (sang, gitar), Arne Løvlien (bass) og Per Bråten (orgel) sommeren 1966 ny trommeslager, Tom Paulsen. Tom Sunde tok tak i bandet, døpte det Morgans, tok bilder og sendte ut pressemeldinger. Eigil Berg hadde lydbåndopptaker og var rask med å fange opp siste nytt fra band som Animals, Kinks, Manfred Mann, The Who og Small Faces fra BBC og Radio Lux. Disse låtene var på plass i Morgans’ repertoar ofte før platene kom på markedet i Norge, og Morgans var tidlig ute med å presentere siste nytt fra utlandet ”live” på norske scener. Stilen til Morgans var rock, pop og rhythm’n’blues, og bandet debuterte som Morgans på Åsenklubben i Oslo 1. september 1966.

Utover høsten 1966 økte bandets popularitet, Morgans fikk egen fan-klubb, og selv om skolegang begrenset bandets reisevirksomhet, hadde Morgans høsten 1966 rundt 50 opptredener, primært i Oslo-området på ungdomsklubber, men også på ”langturer” som til Rena, Moss, Drammen og Rjukan. På Nesodden spilte Morgans samtidig med The Enemies, noe som bl.a. resulterte i duett-sang mellom Eigil Berg og Jahn Teigen (og samspill med begge band!) i The Who’s ”I’m a boy”.

En annen spesiell Morgans-opptreden denne høsten skulle få stor betydning for norsk rock på 70- og 80-tallet. 28. november 1966 spilte Morgans på Ringen kino i Oslo før en nyoppsetning av Elvis-filmen ”Jailhouse Rock”. Blant de frammøtte i salen var Per ”Elvis” Granberg, som merket seg det han hørte. Nesten fem år senere kontaktet han Eigil Berg for å be ham sette sammen et backingband for sitt eget rock’n’roll-comeback, og New Jordal Swingers ble født.

1967 var det året Morgans virkelig slo igjennom. Rundt 120 scener fikk oppleve bandet dette året, og Morgans avanserte til mer ”prestisjetunge” klubber som Rondo, Karusellen, Poppy Club, større Oslo-scener som Folkets Hus og Njårdhallen, samt Club 7, som da holdt til på Kongen. På samme tid spilte de fortsatt på ungdomsklubber og skolesoaréer og på legendariske scener som ”Blinken” i Moss, ”Casino” og ”Rockehjulet” i Drammen og Mangleruds ”Drop-In”.

Morgans’ første single kom våren 1967 med en egen versjon av Manfred Manns ”Trouble And Tea” produset av Svein Erik Børja, koblet med den da ferske Stones-låta ”Connection”.  Singlen gikk inn på hit-listene, og det ble TV-debut i NRKs Pop-Korn, der de framførte ”Trouble And Tea”. Morgans dukket opp på skolebind, Morgans’ fan-klubb lanserte fyldige fanziner, og bandet dukket stadig opp i tetsjiktet i pop-avstemninger, der både Eigil Berg og Morgans-navnet gjorde seg bemerket.







Sommeren 1967 steg Morgans’ popularitet ytterligere da de gjennomførte en turné med The Pussycats og Jan Rohde. Under den nesten fire uker lange turnén fikk Morgans for første gang spilt for et publikum langt utenfor Oslo. Da turnéen avsluttet i Bergen, hadde Morgans utviklet et langt mer personlig repertoar, ofte med egne arrangementer av kjente rock-klassikere, og utover høsten 1967 forberedte Morgans oppfølgeren til debut-singlen.




1968 ble et merkelig år for Morgans. Bandet fikk sin største platesuksess dette året, et år da bandet både ble oppløst og gjenforent, dog med en noe annen besetning.

Morgans hadde 37 opptredener våren 1968. Denne perioden var preget av stor utvikling i bandet rent musikalsk. Det ble mer konsentrerte times-konserter, nå både med egne arrangementer og ikke minst også med eget originalstoff signert Eigil Berg. Bandet var fortsatt på reisefot, som til Rjukan og Skarnes, på ”Pop-kjeller’n” i Halden og på ”Roklubben” i Drammen.

Eigil Berg og Arne Løvlien lagde nå egne låter og spilte dem inn i ganske primitive demo-versjoner som de sendte til plateselskapene uten særlig hell. Denne våren kom Eigil Berg opp med en ny originalkomposisjon han kalte ”Eilas”. Morgans hadde stor tro på denne, og i april 1968 gikk de i studio og gjorde en selvfinansiert innspilling av ”Eilas”. Bandet hadde store forhåpninger til innspillingen, men da de skjønte at det ikke var så lett å få den utgitt, mistet de mye av entusiasmen. Nedturen over problemene med single-utgivelsen gikk også ut over framtidsvyene til Morgans, og etter en siste opptreden for Nato på Kolsås 18. mai 1968, sa denne sceneutgaven av bandet takk for seg.

Men selv om bandet hadde gitt seg som scene-band, fortsatte de arbeidet med å få utgitt ”Eilas”-innspillingen. Og etter hvert sa plateselskapet NorArtist, med C.C.Bøyesen i spissen, seg villig til å utgi Morgans’ 2. single.

”Eilas” kom på single med Morgans i august 1968, og skrev seg inn i norsk rocks historie som en låt mange husker flere ti-år senere. Koblet med Arne Løvliens ”Sister Sue” ble det Morgans største single-suksess.

I radioens ”Europatoppen” høsten 1968 skulle Norden levere inn et internasjonalt bidrag, der valget falt på Beatles’ ”Hey Jude”, og et nasjonalt bidrag, representert ved Morgans’ ”Eilas”. Både Beatles og Morgans gikk til topps i Europatoppens respektive avdelinger, og Morgans fikk sin største radiodekning utover høsten 1968. Såpass profilert ble Morgans etter oppløsningen av scenebandet at etterspørselen etter et nytt sceneframstøt krevde en gjenforening.

Det ”nye” Morgans med Eigil Berg (sang, piano), Arne Løvlien (bass), Per Bråten (orgel), Nils B. Kvam (gitar) og Ole Jacob ”Jacken” Edna (trommer) hadde lange øvingsøkter på Akershus Festning før de gikk i platestudio. De spilte inn Eigil Bergs ”Stantia’s Song” og Nils B. Kvams ”Lonely” i november 1968 med utgivelse på selskapet NorArtist like etter. Da det nye Morgans scenedebuterte på Grue Rådhus i Kirkenær 14. desember 1968, var de et langt mer konsert-basert band enn tidligere. Denne Morgans-utgaven profilerte seg nå med både piano og orgel, på lik linje med et av forbildene, Procol Harum, og med et scenerepertoar som også profilerte denne forandringen. Musikalsk stilte bandet høyt, Morgans tok til og med for seg Jim Webbs ”MacArthur Park” på øvelser. På scenen kunne bandet nå framføre egne hits som ”Eilas”, ”Trouble & Tea”, ”Sister Sue” og ”Connection” i tillegg til de nye originalene ”Stantia’s Song” og ”Lonely” fra bandets 3. og siste single. Sceneopptredene  inneholdt i tillegg titler som Traffic’s ”Feeling Alright” og ”Here We Go ’Round The Mulbery Bush”, Procol Harum’s ”Repent Walpurgis” og egne versjoner av ”Joshua Fit The Battle” og Bachs ”Air”. Men etter en opptreden i Folkets Hus i Porsgrunn 11. januar 1969 var det definitivt over for Morgans.

I ettertid er det fortsatt mange som husker dette bandet, som holdt det gående fra 1966 til 1969. Morgans’ tre single-utgivelser går nå for relativt store summer hos rock-antikvariater, og sommeren 2011 dukket T-trøyer med motiv fra Morgans’ første single opp i Rock-shop i Oslo! ”Trouble & Tea” dukket opp i NRK’s ”Norsk Rocks Historie”, og Morgans’ versjon av ”Eilas” blir referert til som ”Eigil Bergs perfekte single” i en anmeldelse av hans solo-album ”Låtskriver” i 2011.

Fra Morgans’ første opptreden 1. september 1966 til deres siste 11. januar 1969 ga bandet 217 opptredener, og etter tre single-utgivelser sa Morgans takk for seg og gikk over i historien.

Når Norsk rock-historie skrives 40 år etter, slås det fast at Morgans klart har satt sine spor og at dette bandet sto for viktige innslag både fra scene og på plate den siste halvdelen av 60-årene.


Utviklet av Atilla Moen-Duran