Festkveld med gode venner!

10.09.2022
Releasekonserten for Skygge og sol på Herr Nilsen 30. august ble en festkveld med både ny musikk og historiske tilbakeblikk. Eigil har skrevet "referat".

- Rart å tenke på, men det var faktisk titler fra sju forskjellige tiår som låtskriver jeg kunne presentere under den innledende "historietimen" før Skygge og sol-avdelingen.
"Eilas" startet konserten. Denne debut-singlen med Morgans fra 1968 kan fortsatt bli framhevet av anmeldere, senest nå da Dagsavisen skrev om Skygge og sol. Sånt gleder mitt hjerte.
70-tallets "Queen Of The Night" fikk solid drahjelp på scenen da "bandet" inntok scenen med kapasiteter som Lasse Hafreager (orgel), Totto Hansen (trommer) og Ole Marius Melhuus (bass), og det ble gjenoppfriskning av historikken rundt "Queen"-låta via Undertakers- , Alhambra- og Bigbang-versjonene. Har jo fått et veldig langt liv, denne.
Svein Finjarn var neste gjest på scenen, og vi fikk en stemningsfull versjon av 80-tallets "Alhambra", som først hadde tittelen "Stars" da Svein spilte den inn med NJS. Veldig mange flotte gitarister har gjort denne fra scenen, men jeg synes Sveins Statocaster-tone kler denne låta utmerket.
På 90-tallet skrev jeg "Till The Song Is Gone" for Trond Granlund som en duett for oss to til Pleasure And Tears-albumet hans. Trond var også en velkommen gjest på Herr Nilsen-scenen denne kvelden, ekstra fint ble det også å høre Lasse på piano, det var han som dro pianokoret på originalen fra 1992.
Vi beveget oss over i 2000-tallet og jeg kunne fortelle om en kveld da Vamp mottok både mine og andres velfortjente gratulasjoner for "Månemannen", men jeg hadde vett på også å gratulere tekstforfatteren Ingvar Hovland, som kvitterte med et knippe tekster han spurte om jeg kanskje ville kikke på. Det ble starten på et langt og kreativt samarbeid. Blant disse første tekstene jeg fikk var "Hyllest", som fikk sin innspilling på Låtskriver-albumet. Blant venner og kolleger i salen på Herr Nilsen denne kvelden var også min gode venn Jan Ellefsen, som spilte mandolin på "Hyllest"-innspillingen. Trond spilte også inn "Hyllest" på sitt album Arbeidersanger, og i disse dager har "Hyllest" fått sin plass i svært godt selskap blant klassikere i AUFs nye sangbok. Trond ble selvsagt med på denne som duett også på Herr Nilsen før jeg fikk opp Ingvar Hovland som duett-partner på neste innslag fra 2010-tallet, "Langs veien" fra Nye spor.
Da Finjarn i 2017 tok kontakt og spurte om jeg kunne skrive en låt til det neste Beatniks-albumet, tenkte jeg en hyllest til alle gitarheltene våre måtte være passende, og jeg kom opp med "Here's To You", som endte som tittellåt på den siste Beatniks-skiva. Svein og jeg gjorde vår duett-versjon også på Herr Nilsen før jeg kunne presentere den låta som fikk Nopas Tekstpris for 2016, "Vis vaktene hjem" som endte opp på Nye spor-albumet.

Så var det klart for musikken fra Skygge og sol. Etter "Bære over" med bandet valgte jeg å gjøre "Da møtte jeg deg" aleine med piano, følte meg litt friere da. Sceneversjonen av "I deg selv" fikk samme dialog mellom Lasse og meg som på plata, jeg husker da Ray Charles og Billy Preston snakket med hverandre på samme vis, har jo også prøvd å få litt gospel-innpakning i denne flotte teksten fra Ingvar. Husker jeg knota litt med toneart under innøvingen, så "I deg selv" fikk sin urframføring i F-dur på Herr Nilsen denne kvelden. Ække no' sak med så dyktige folk i bandet. "Nesten-venners skål" sto for et av de mer uptempo-innslagene fra det nye albumet, ilagt endel ekstratakter så Lasse fikk fargelagt med noen Dylan-stemninger fra orgelet på denne. Jeg lar meg sjarmere veldig av sånt! Så var det duket for et aldri så lite høydepunkt
for meg denne kvelden da jeg kunne presentere selveste Tom Steinar Lund på scenen. Bandet ble permittert og det var kun Tom og jeg som omsider fikk gjort en lenge etterlengtet duett i "Hymne til vinen", med bare Toms nylonstrenger og min sang. Nydelig, Tom! Vi måtte jo sveipe innom "Beatles og oss" som den egentlige avslutningen, men takksigelser til både band, gjester og ikke minst publikum ga en fin innfallsvinkel til et siste innslag i "Jeg takker". Trodde vi skulle si oss ferdig der, men ytterligere trampeklapp resulterte i en på-sparket-versjon av Chuck Berrys "Nadine". Svein spratt opp og spurte om å få joine, og med ett ble det skikkelg rock'n'roll avslutning også på denne kvelden.

Og jeg takker - virkelig - til band, til gjester og til publikum - for en festkveld jeg vil huske!