Roar - "roadie" i særklasse

16.09.2017
Det er ikke ofte en "roadie" blir mer legendarisk enn mange av de profilerte artistene han jobbet for.
Eigil har skrevet nekrolog og minneord.

Eigil skriver:
- I sommer var det 50 år siden jeg ble kjent med Roar. Morgans skulle på en tre ukers sommerturné med Pussycats, Norges hippeste band, som selvsagt var tidlig ute med å ha egen "roadie". Og Roar entrer scenen. Morgans fikk et innblikk i hva dét kunne innebære av ansvar, engasjement, arbeidsiver og yrkesstolthet. Anlegget skulle på plass i tide "åkke som"! Etter sommerturnéen i 1967 var det selvsagt tilbake til hverdagen igjen, vi måtte "sjaue horna sjøl", men da New Jordal Swingers "tok av" på tidlig 70-tall, var det ingen tvil; Roar måtte med på laget. Han var med NJS hele resten av 70-tallet og også i mange år videre. Vi fulgte hverandre til det siste. 2. juni 2017 hadde NJS sin siste Oslo-konsert hos Olsen på Bryn og Roar var i salen, nå som publikummer. (Samme Olsen på Bryn åpner dørene for et minnesamvær etter bisettelsen i Tonsen kirke tirsdag 19. september kl. 13.)

- Roar, Norges mest legendariske «roadie», sovnet inn 31. august, 71 år gammel. En hel musikkbransje er fortsatt på fornavn med dette multitalentet når det gjaldt turnévirksomhet i Norge og i Danmark. Det er ikke ofte en «roadie» blir husket som mer legendarisk enn mange av de profilerte artistene han jobbet for. Men Roar satte spor. På turné i Norge og i Danmark med navn som Pussycats, New Jordal Swingers, Popol Vuh og en mengde andre band og artister, var det Roar som la opp reiserute, rigget opp og rigget ned anlegget og sørget for at tidsskjemaet ble holdt. Utallige fergekapteiner i vårt langstrakte land fikk oppleve Roars overtalelsesevner hvis artistene sto i fare for ikke å rekke konsertstedet i tide. Lenge før ord som «turnémanager» ble gjengs i norsk musikkbransje tok Roar dét ansvaret. Roar hadde også sin egen innebygde GPS lenge før dét begrepet kom på plass. Det skjedde riktignok at et entusiastisk publikum kunne bli snytt for ekstranumre fordi Roar allerede var i full gang med å rigge ned anlegget før sluttapplausen hadde gitt seg … - Bauta, Hedersmann, Arbeidsjern, pliktoppfyllende er noen av de betegnelser musikkolleger gir Roar. For ikke å snakke om et vell av gode historier som vil leve videre – lenge. Vi er mange turnérende musikere som står i dyp takknemlighetsgjeld til Roar. Han var en utrolig viktig brikke i maskineriet som holdt hjulene i gang når vi la ut på veien i Norge og i Danmark. Han beriket livet for mange av oss, mange som nå håper og tror at også vi fikk berike Roars liv alle de årene vi fikk ha sammen. Det lages ikke slike «roadies» lenger. I sin bransje var Roar en klar ener. Hvil deg nå, gode mann.