|
Release-konsert i Oslo
25.05.2018
22. mai var det release-konsert for Nye spor i Oslo. Eigil har skrevet noen ord.
Bildet til høyre under: Dagfin, Jørun, Eigil og Lasse (foto: Bjørn Melbye)
Eigil skriver:
- Homan Bar og Bistro i Oslo var fylt til randen 22. mai under "Platesleppet" for å markere Nye spor med en release-konsert der. Jeg benyttet anledningen til en liten historietime først med innslag av Ray Charles' "Mess Around" og hyllest-låta "Svart magi" fra 11 sanger for bare å markere hvor mye av den tidligste musikk-inspirasjonen kom fra. Og siden det nå i sommer faktisk er 50 år siden Morgans-versjonen av "Eilas" først så dagens lys, tillot jeg meg et tilbakeblikk også med den, "Eilas" var jo den aller første tittelen jeg fikk gitt ut som låtskriver i 1968(!) - Synes jeg måtte innom "Queen Of The Night" også, siden det kanskje er den låta med lengst fartstid i forskjellige versjoner ut fra de jeg har skrevet.
Så var det tid for Nye spor. Jeg dristet meg først utpå med en naken pianoversjon av "Kloden er rund", og jeg må jo først som sist bemerke at det varmer mitt hjerte at nettopp "Kloden er rund" har fått så god mottakelse. Den har vært der lenge, både i engelsk originaltekst og i norsk gjendiktning før den ble innspilt og utgitt, kanskje fikk jeg nok et bevis på at flere der ute kan dele smaken min på hva som kan være en bra låt og ikke? Grunnstammen i "bandet", Dagfin Hiorth Hovind og Jørun Bøgeberg, entret deretter scenen. Dagfin har jeg for det meste spilt rock'n'roll med, og Jørun har vel spilt på flere norske plater enn folk kanskje er klar over, han var jo også en av grunnpilarene på Låtskriver, og gjentar den rollen nå i Nye spor. "Sigøyner" var første låt ut, etterfulgt av en stemningsfull "Vis vaktene hjem". Albumets førstesingel "Her er mitt liv" ble nå framført som trio, så rett over i "Dagen er forbi" som rent solo-innslag. Stas så å kunne introdusere selveste Lasse Hafreager som tro til med doble piano-kor og rullende boogie i "Veien hjem", og Dagfin fulgte opp også med doble gitar-kor i det mest uptempo innslaget fra Nye spor. Mange viktige lagspillere ble takket fra scenen, men ett navn står nok i særklasse. Hadde det ikke vært for mange av de strålende tekstene til Ingvar Hovland er det flere av disse låtene som kanskje aldri hadde sett dagens lys, i alle fall ikke slik som de framstår på Nye spor. Etter "Veien hjem" var det tid for presentasjon av poeten på scenen, Ingvar satt seg godt til rette og mottok velfortjent applaus og skryt før vi delte mikrofon i "Langs veien". Nydelig, Ingvar!
Praten kom inn på det å skrive låter og det å få dem framført og utgitt. Jeg synes jeg var tidlig ute da jeg platedebuterte på single med Morgans, men en annen jevnaldrende artist hadde da allerede to LP'er ute med musikk som lærte meg mye. Disse platene ga meg innblikk i folk som Olle Adolphson og Alf Hambe, det var nok en moden tenåring som lanserte Åse og Åse 2 på midten av 60-tallet. Selvsagt stor stas for meg at den samme Åse nå har tatt tak i noen av mine låter både på plate og fra scene, og jeg var rett og slett stolt over å kunne presentere Åse Kleveland opp som lagspiller på scenen. Åse dro en a capella versjon av "La faklene skinne", en låt som Ingvar og jeg leverte til Åse for framføring under Nobelprisutdelingen i desember i fjor. Så fikk vi Åses versjon av "La natten bare falle" fra Nye spor, som hun gjorde fra scenen på Homan i en enda saktere og roligere versjon enn den jeg har på Nye spor. Stemning så det holder, dette.
Ekstranummeret "La gitarene fortelle" viste oss Dagfin Hiorth Hovind som den reneste flamenco-gitarist, i alle fall med et uttrykk jeg aldri har hørt fra ham før. Overrasker stadig, den "gutten". Nyinnkjøpt sølvpenn fikk kjørt seg da hyggelig mange ville sikre seg en fysisk utgave av dobbelt-CD'en med en hilsen. Det ble en fin kveld på Homan, dette. - Jeg bukker og takker ...
|
 |
Dagfin, Åse, Jørun, Ingvar, Eigil (foto: Bjørn Melbye)
|
 |
|
|
