Printed from Eigil Bergs homepage - 29-03-2024 07:03:28
Nye spor på vinyl 2019

Konserten med Stephen og Eigil

14.05.2020
Link til konserten med Stephen Ackles og Eigil er lagt ut her.
(De starter sånn ca. 4min. og 30 sek. ut i videoen.)
"Makan til respons. Jeg tror vi må si det ble en suksess", skriver Eigil.

Begge fotos knipset av Tommy Jeppsson

- Det kom oppfordringer på både "Railroad Man" og "Så fin du er" underveis, men denne kvelden og denne konserten var altså øremerket musikk fra Elvis Presley.
Det var kick med et såpass dypdykk i Elvis-materien, vi hadde begge plukket fram egne favoritter fra et rikholdig repertoar som har betydd mye for oss.
Vi kom oss gjennom 26 låter på halvannen time i tillegg til anekdoter om låtskrivere som Dave Bartholomew, Don McLean, Buffy St. Marie, John Rostill, Chuck Berry og Bill Monroe med flere.
Jeg tror det er første gang jeg har gjort barndomsfavoritter som "Don't Ask Me Why" og "As Long As I Have You", begge fra King Creole-filmen, og "In My Way" fra Wild In The Country, i konsertsammenheng.
Jeg føler jeg har musikken fra den første Elvis-perioden fra 1954 til 1962 dønn inne, det samme tror jeg Stephen kan si om mye fra 70-tallet. Han har jo også "stemmen" til de virkelig "store" vokal-framføringene som "Until It's Time For You To Go", "The Wonder Of You", "Fame And Fortune" og "And I Love You So", så kunne vi heller dele på vokalen i "Pledging My Love", "Stand By Me" og "Always On My Mind".
Noe ble tatt helt på sparket, ting som "Blue Moon Of Kentucky", "I Want You, I Need You, I Love You", "One Night" og "Suspicious Minds", og låter som "Good Luck Charm" og en førstegangsframføring av "I Gotta Know" var heller ikke hverdagskost for noen av oss.
Som låtskriver var det fint å få hylle Don Robertson. Jeg kunne godt tenkt meg å ta flere av de sarte pianoballadene hans fra tidlig 60-tall, men Stephen gjorde en solid Robertson-klassiker i en stemningsfull og kraftfull "I Really Don't Want To Know", en framføring fra Stephen som for meg ble et av høydepunktene denne kvelden.
Jeg fikk også framført to andre barndomsfavoritter med "Don't Leave Me Now" og Jerry Leiber og Mike Stollers "Treat Me Nice", begge fra den klassiske Jailhouse Rock-filmen. Dette var noe av det første jeg kjøpte på plate da jeg var liten, husker jeg; begge fra EP'en med musikk fra Jailhouse Rock.
"I Will Be Home Again" har jo Stephen og jeg gjort i duett på hans The Presley Project-album, men et medley av "Rip It Up" og "Ready Teddy" var noe jeg satte sammen rett før konserten, siden det var samme dag, 9. mai, det ble gjort kjent at Little Richard hadde forlatt oss.
Jeg fikk Stephen med på et par av de ni versene i Chuck Berrys tekstøvelse "Promised Land", en låt jeg gjorde mye med NJS etter det første samspillet vårt med James Burton i '83. Stephen og jeg nærmest kasta ball på sparket der og da med leadstemmen på "Let Me Be There", denne og "Return To Sender" var jo også låter jeg hadde inne fra NJS' versjoner.
Vi valgte å ta avslutningen "Can't Help Falling In Love" langt nærmere 1961-originalen enn de stadig mer voldsomme versjonene mange kjenner fra Elvis' 70-talls konserter. I mine ører fikk denne fine låta nesten en ny identitet som avslutning. Og mer nær inspirasjonskilden, den vakre og stemningsfulle "Plasir d'Amour".
Joda, det innbyr til reprise, dette her ...





Utviklet av Atilla Moen-Duran