Printed from Eigil Bergs homepage - 29-03-2024 01:03:51

Dagsavisen: "40 år i full swing"

03.05.2014
Etter 40 år, 4.000 konserter og hundetusenvis av solgte plater, er New Jordal Swingers klare for en runde til.

http://www.dagsavisen.no/nye-inntrykk/lydhort/40-ar-i-full-swing/


__________________

Tekst: Geir Rakvaag
__________________

New Jordal Swingers
«11 sanger»
Grammofon/Musikkoperatørene

New Jordal Swingers er tilbake, 40 år etter starten. Gruppa kommer med et helt nytt album, 13 år etter forrige gang. I tillegg er store deler av gruppas katalog restaurert for digitale plattformer, noe som gir deres mange tilhengere to nye album til med gamle opptak som ikke har vært gitt ut før: «Outtakes & rariteter» og «NJS Live». New Jordal Swingers klarer å forene det å være et av historiens mest populære norske band med å være et av de mest undervurderte.

 

Var det noen gang et Old Jordal Swingers? Nei da. Da rockeveteranen Per «Elvis» Granberg gjorde comeback i 1972, ble gruppa hans døpt New Jordal Swingers, som et minne om det store oppstusset på Jordal Amfi på slutten av 50-tallet. New Jordal Swingers var ikke engang et klart definert band til å begynne med. Platene til Granberg ble spilt inn med studiomusikere. Gitaristene Øystein Sunde og Terje Rypdal og saksofonisten Jan Garbarek var bare noen av alle dem som var innom studio. På konsertene var det helt andre musikere som sto på scenen. Bare Eigil Berg fikk være med i begge sammenhenger. Da Granberg la opp igjen, ble New Jordal Swingers et eget band. Berg var den naturlige frontfiguren.

 

Eigil Berg var allerede et kjent navn i norsk rock på 60-tallet. Han var frontmann i gruppa Morgans, som med singelen «Eilas» sto for en av de fineste høytidsstundene i norsk popmusikk. Sangen ble for øvrig senere nyinnspilt med New Jordal Swingers. Plateselskapet til Per «Elvis» Granberg tilbød NJS én dag i studio for å lage et eget album. Dette mente gruppa ble litt for snaut, og tok i stedet imot et tilbud fra det nystartede selskapet ON. Dette ble starten på en lang og suksessrik karriere. Ifølge Thor-Rune Haugens omfattende platehistorikk «Riller over fjord og fjell» var NJS vår klart mest populære gruppe på andre halvdel av 70-tallet.

 

New Jordal Swingers spilte til dans land og strand rundt, mellom 200 og 250 kvelder i året, og oversatte gjerne sanger til norsk for å komme med på Norsktoppen og andre populære radioprogrammer. De takket ja til å være med i Melodi Grand Prix. De solgte plater i såkalte bøtter og spann. En halv million er ikke usannsynlig. Fanclubmagasinet «Rock Machine» kom med 60 nummer. NJS var i høyeste grad et folkelig band. Deres gode rykte som underholdende danseorkester har imidlertid ikke gjort underverker for kredibiliteten til gruppa. Likevel er det ingen tvil om Eigil Bergs fingerspissfølelse for de beste virkemidlene i sanger– og låtskrivertradisjonen.

 

New Jordal Swingers begynte med å spille coverversjoner av gamle rockelåter. Først på det tredje albumet kom de med en originallåt av Eigil Berg. «Delta Queen» viser hans beundring for amerikanske musikktradisjoner, like fascinert av de amerikanske sørstatene som John Fogerty og The Band hadde vært før ham. Samleplatene til NJS er blitt en salig blanding av coverlåter og egne sanger, men i spillelistens tid går det fint å lage fullgode alternativer med bare Berg-låter som «Railroad Man», «Winter Paradise» og «Free And Easy». Og «Queen Of The Night», først kjent som «Nettenes prinsesse» med Undertakers Circus, og senere spilt inn med ny tekst av BigBang som «Long Distance Man».

 

Casino Steel har uttalt at det finnes utkanter i Norge som bare kongen og New Jordal Swingers har besøkt. Dette holdt også på å bli deres bane. I 1982 ble bandbilen tatt av et ras på vei fra Førde til Florø. Håkon Vellesvik og Finn John Andresen omkom. De ble erstattet av medlemmer fra Ruphus og Aunt Mary, om noen skulle etterlyse rockhistorisk kred i New Jordal Swingers. Gruppa kom tilbake med singelen «Før lyset brenner ned», en av de fineste i sangboka til Eigil Berg.

 

Det hører også med til den store rockhistorien at New Jordal Swingers ble backinggruppe for Chuck Berry. Etter en konsert med Berry i Oslo på 80-tallet hadde Berg i et intervju med Arbeiderbladet uttrykt misnøye med bandet hans. Neste gang han kom, i 1989, tok den lokale arrangøren ham på ordet, og Berg fikk ansvaret for å gjøre det bedre selv. Det må ha gått ganske bra: – Fungerer kjemien mellom musikerne og meg kan det bli riktig bra. Slik som med Eigil Berg og co., sa Chuck Berry til Nye Takter etter konserten. Da Chuck Berry kom tilbake i 1993, fikk Berg jobben enda en gang.

 

Den nye plata til New Jordal Swingers heter «11 sanger». For første gang er gruppas to gamle gitarlegender Svein Finjarn (også kjent fra Beatnicks) og Bjørn Christiansen (fra Aunt Mary) med i New Jordal Swingers samtidig. Albumet begynner med «Svart magi», en hylles til musikken fra New Orleans, til Professor Longhair, Allen Toussaint og Fats Domino, og «skåler for en miks av alle kulturer/Som kan fargelegge svart magi». Plata fortsetter, som tittelen antyder, med ti låter til. Som får fram det beste med New Jordal Swingers. Evnen til å underholde, uten å gå på akkord med den gode følelsen for rock’n’roll. Her er «Disney-jul» der Berg synger sammen med Trond Granlund, en fornøyelig reiseskildring i «Graceland», og «Balladen Om Lonesome Town», et stemningsfullt ekko fra Ricky Nelsons «Lonesome Town». Og en lystig selvbiografi når Berg og Svein Finjarn synger duett i «Mer enn ok».

 

«Det var en tid med grammofonplater/Og kassett fra platebutikk/Og hver en singel, hver en LP/Var fylt med forventing om et kick», synger Eigil Berg i «En siste runde», en sang om å samle bandet til innsats en gang til. «En siste runde/Og kanskje ferdige med det» slutter han. Jeg er ikke så sikker. Det høres ut som om New Jordal Swingers fortsatt har mer å gi. Dessuten er de den eneste rockegruppa som fortsatt kan konkurrere med Motorpsycho om norgesrekorden for flest studioalbum ...




Utviklet av Atilla Moen-Duran