|
Mere låt-info fra Eigil
10.06.2014
Eigil har noen linjer om "Mannen med den blå gitar" "Det står en mann på en scene, en voksen mann med gitar" "MANNEN MED DEN BLÅ GITAR" - Jeg var 13 år da jeg første gang så det som da ble kalt "piggtråd-band" på en scene her hjemme. Stedet var Hovingården i Oslo, og det kan godt hende at drømmen om å spare til elektrisk "planke-gitar" og starte band begynte å modnes der og da. At jeg selv senere skulle spille hundrevis av opptredener med mannen som frontet nettopp dette bandet denne kvelden kunne jeg selvsagt ikke ane i 1962. Jan Erik Vold skrev en gang om "Mannen med den blå gitar". Jeg fikk spurt ham om det var greit for ham at jeg kom med en sang med samme tittel, hvorpå poeten beroliget meg med at flere før ham også kunne ha brukt en sånn tittel. (Her hjemme tror jeg forfatteren Frode Grytten var innom noe lignende). Jeg tror mange av oss kan kjenne igjen mye i denne teksten. Jeg har selv opplevd bakgårdsmusikantene i barndommen. Jeg har gode bilder av dem i hodet og husker godt jeg "kasta ned mynter i matpapir". NJS spilte inn "Mannen med den blå gitar" til "Indigo"-albumet i 2001, men jeg følte hele tiden at det lå et uforløst potensiale her og at låta fortjente en bedre innspilling enn det vi leverte da. Produsenten på "11 sanger" Kyrre Fritzner sa seg skjønt enig. I 2014-versjonen fargelegger Bjørn Kristiansen med sine blå toner, Torbjørn Sundes blåserekke krydrer, det lille ekstrariffet etter andre stikket er Fritzners idé, og det var også Kyrre som kom med forslaget om at kompet skulle fades mens Bjørns gitar ble stående helt for seg selv før den brått ble kuttet. Jeg synes vi har fått til en funky og tøff versjon, stilmessig ikke langt unna en av mine store helter Tony Joe White. Teksten finner du her Blåserrekka på "Mannen med den blå gitar" og "Svart magi". Fra venstre: Fredrik Øie Jensen, Jens Petter Antonsen, Torbjørn Sunde Bjørn Kristiansen, slik han er gjengitt i coverbooklet'en |