 - Det kan av og til være vanskelig å skille kunsten og kunstneren, det har vi vært borte i før, med alt fra Knut Hamsun til Michael Jackson.
Dop og skytevåpen er en dårlig kombinasjon, og det skulle også bli Phil Spectors ultimate tragedie. Men lydbildet han skapte på 60-tallet og litt utover på 70-tallet inspirerte alt fra Beach Boys og Springsteen til Abba, fra Costello til NJS. NJS hyllet Spectors lydbilde i bandets versjon av hans "River deep, mountain high" her. Andre Spector-produksjoner NJS tok tak i var selveste "You've Lost That Lovin' Feelin'" og "To Know You Is To Love You". "Marshmallow World" er vel den julesangen fra NJS som er mest preget av Spectors lydbilde og arrangement, og jeg fikk skrevet og utgitt "Lag på lag"-hyllesten på "Indigo" i 2001, to år før tragedien inntraff.
- Phil Spector var bare barnet da han opplevde at faren tok sitt eget liv. Han var fortsatt i tenårene da han skrev "To Know Him Is To Love Him", der han hadde hentet tittelen fra gravskriften på farens grav. Spector fikk gjort en innspilling der han selv var en av de tre som utgjorde The Teddy Bears, og i 1958 ble dette hans første listetopper.
Men det var tidlig på 60-tallet han skapte sin signaturlyd med det som skulle bli kjent som "The Wall of Sound", et massivt lydbilde, badet i klang og eksotiske overdubs. Her var det produsenten som var hovedpersonen, i bransjen ble disse innspillingene ofte referert til som den "nye Phil Spector-plata", og de var mange. For bare å nevne noen få:
"He's A Rebel", "Da Doo Ron Don" og "Then He Kissed Me" med The Crystals, "Be My Baby", "I Can Hear Music" og "Baby, I Love You" med The Ronettes var bare noen, før han lagde den ultimate innspillingen av "You've Lost That Lovin' Feelin'" med The Righteous Brothers. Drama på høyt plan!
Som tidlig mobbeoffer med mindreverdighetskomplekser som skulle bli til det stikk motsatte i et selvbilde av dimensjoner og etter hvert med den reneste stormannsgalskap, var det duket for det som skulle bli et trøblete liv. Kunsten hans ble overøst av superlativer, men på privaten var det nok mye å slite med.
De kalte seg "Wrecking Crew", musikerne som jobbet med Spector. Folk som Hal Blaine (trommer), Carol Kaye (bass), Barney Kessel (gitar), Jim Horn og Steve Douglas (sax) var fem av gjengangerne i studio blant en mengde andre. Jack Nietzsche arrangerte. Senere stjerner som Glen Campbell, Cher, Leon Russell og Dr. John var også musikere som deltok i Spector-innspillingene.
Allerede i 1963 kom albumet "A Christmas Gift For You", en samling velkjente julesanger med produsentens forskjellige artister, og alle pakket inn i Spectors massive lydbilde med en liten innlest hilsen fra produsenten selv til tonene av "Silent Night" mot slutten. Såpass kitch at det ble kult! En idé Brian Wilson kopierte på "Beach Boys' Christmas Album" året etter. Og da NJS i 1978 gjorde sitt "NJS' Christmas Album", var det nok Spectors 1963-utgave som var inspirasjonskilden, også for oss.
Som låtskriver var Spector kreditert på flere av Ronettes- og Crystals-låtene sammen med Ellie Greenwich og Jeff Barry, til og med "You've Lost That Lovin' Feelin'" kunne kreditere låtskriveren Spector sammen med Barry Mann og Cynthia Weill. Denne ble kåret av rettighetsorganisasjonen BMI som en av de mest spilte sangene på radio i USA i det 20. århundre.
Mark Ribowskys strålende bok "He's a rebel" forteller om hvordan Mike Stoller lot Phil Spector få co-writer kredit sammen med Jerry Leiber i Ben E. Kings nydelige klassiker "Spanish Harlem".
I 1966 kom nok en juvel, også den kreditert Spector sammen med Greenwich og Barry, da Ike and Tina Turner ga ut klassikeren "River Deep, Mountain High". Det gikk sterkt inn på Spector at denne ikke slo an som forventet i Statene, selv om den i ettertid har fått sin velfortjente klassiker-status også der.
Spector var erklært motstander av stereolyd, så 60-talls innspillingene hans ble utgitt i mono. Et av slagordene hans var da også "Back To Mono", som også var tittelen på en massiv boks der Spectors største låter var samlet; "Back To Mono (1958 - 1969)".
 På 70-tallet var det Beatles-gutta som fikk jobbe med Spector, både John Lennon og George Harrison var svorne fans. Lennons single-suksesser "Imagine", "Instant Karma", "Power To The People" og "Happy Xmas" var alle Spector-produksjoner, i likhet med Lennon-albumene "Plastic Ono Band", "Imagine", "Sometime In New York City" og "Rock'n'Roll". Harrison fikk sin megahit med den Spector-produserte "My Sweet Lord" hentet fra det Spector-produserte trippel-albumet "All Things Must Pass", før Harrison igjen henvendte seg til Spector for å få produsert gigant-albumet "The Concert For Bangladesh". Til og med Beatles' siste utgivelse "Let It Be" med US-singlen "The Long And Winding Road" fikk Spector-navnet påskrevet som produsent. Her var nok ikke McCartney så enig, men akkurat da ble McCartney tydeligvis overkjørt.
Selveste Leonard Cohen fikk sitt Phil Spector-produserte album med "Death Of A Ladies Man" i 1978, et album som nå etter hvert har begynt å få sin velfortjente status etter en sjokkerende katastrofal mottagelse da det kom.
The Ramones var vel noe av det siste vi hørte Spector prøvde seg på, men mye hadde nå blitt for vanskelig. Samarbeid og hensyntagen til artisten i studio var aldri Spectors sterke side. Når du i tillegg er kjent for å være kontrollfrik, kranglevoren, autoritær og eksentrisk, er det ikke så fristende lenger.
Tragedien inntraff i 2003 da skuespilleren Lana Clarkson ble funnet skutt og drept hjemme hos Spector. Det var bare de to som hadde vært i huset. I 2009 ble han dømt til "minst 19 år" for drapet. I filmen "Phil Spector" fra 2013 leverer Al Pacino en sterk, om enn en umåtelig trist framstilling av "The First Tycoon of Teen" som er langt inne i sin egen verden. Paranoid, våpengal, genial og stormannsgal var noen av karakteristikkene.
Det var før dette, i 2001, at jeg skrev "Lag på lag" som en hyllest til visjonen denne mannen har beriket oss med, der "Han hørte symfonier, bak vegger av lyd og av klang / i et landskap av ekko og drama og med høytid som i operaens sal"
I siste verset spørres det; Har demonene latt ham få hvile?
16. januar 2021 slapp kanskje demonene taket - omsider ...
|
